Andrej Hlinka
| Andrej Hlinka | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. sep. 1864[1][2][3][4] Ružomberok (kongeriket Ungarn, Østerrike-Ungarn) | ||
| Død | 16. aug. 1938[1][2][3][4] (73 år) Ružomberok (Den første tsjekkoslovakiske republikk) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, journalist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Ján Francisci-Rimavský Gymnasium | ||
| Parti | Catholic People's Party (Hungary) (–1901) Slovak National Party (1901–1913) Slovenská ľudová strana (1913–) | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn | ||
| Utmerkelser | Storkors av Ordenen Polonia Restituta | ||
Andrej Hlinka (født 27. september 1864 i Černová som senere ble del av Ružomberok den slovakiske del i Østerrike-Ungarn, død 16. august 1938 i Ružomberok i Tsjekkoslovakia) var en slovakisk katolsk prest og politiker. Han var en av de fremste talsmenn for et selvstendig Slovakia i mellomkrigstiden og leder for det slovakiske folkeparti, som han var med på å grunnlegge i 1913. Hlinka satt også som representant i det tsjekkoslovakiske parlament. Etter hans død i 1938 ble det slovakiske folkepartis milits oppkalt etter ham - Hlinkagarden.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Hlinka var den slovakiske nasjonalismens leder og satt under det østerriksk-ungarske styre flere år i fengsel. Etter sammenbruddet i 1918 krevde han autonomi for Slovakia, og innledet da dette mislyktes i 1921 en hensynsløs opposisjon mot den nye stat, fra 1926 mer modifisert under parlamentariske former.[5]
Hlinkas lederskap var misbilliget av mange ettersom han manglet respekt for demokratiet og han hadde en sterk antipati mot tsjekkerne.[trenger referanse] Hlinka døde før han fikk oppleve det «selvstendige» Slovakia som ble dannet etter at Tyskland invaderte Tsjekkoslovakia i 1939.
Etter kommunistregimets fall ble Hlinka en respektert person, mest for nasjonalistiske bevegelser og for visse kristendemokratiske i Slovakia.[trenger referanse]
Før Slovakia ble medlem av EU i 2009, og sluttet seg til den europeiske valutaunionen, var portrettet av Hlinka å finne på de slovakiske tusenlappene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andrej-Hlinka, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 61462, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25812[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26718[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carlquist, Gunnar (red.) (1932). Svensk uppslagsbok. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, band 13 s. 143.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Biografier
- Ľubomír Lipták: Andrej Hlinka (1861–1938). I: Muži deklarácie. Martin, Osveta 1991, S. 58–79.
- Alena Bartlová: Andrej Hlinka. Obzor, Bratislava 1991, ISBN 80-215-0204-5.
- František Bielik (utg.): Andrej Hlinka a jeho miesto v slovenskych dejinach. DaVel, Bratislava 1991, ISBN 80-900931-0-8.
- Jozef M. Kirschbaum, František Fuga (utg.): Andrej Hlinka v slove a obraze. [Andrej Hlinka in Wort und Bild.] Zahraničná Matica slovenská, Toronto / Ružomberok 1991.
- Róbert Letz, Peter Mulík, et al: Pohľady na osobnosť Andreja Hlinku. Matica slovenská, Martin 2009, ISBN 978-80-7090-951-5.
- Karol Sidor: Andrej Hlinka. Bratislava 1934.
- Karol Sidor, František Vnuk: Andrej Hlinka 1864–1938. Lúč, Bratislava 2008, ISBN 978-80-7114-682-7.
Videreførende litteratur
- Jörg K. Hoensch, Gerhard Ames: Dokumente zur Autonomiepolitik der Slowakischen Volkspartei Hlinkas. Oldenbourg, München 1984, ISBN 3-486-51071-1 (= Veröffentlichungen des Collegium Carolinum. Band 44).
- Ernst Nolte: Die faschistischen Bewegungen. Die Krise des liberalen Systems und die Entwicklung der Faschismen. dtv-TB 4004, München 1984, ISBN 3-423-04004-1.
- Encyklopédia Slovenska. Band IV. Bratislava 1980.
- Slovak National Biography. Martin 1991.