Hopp til innhold

Karljohansvern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Karljohansvern verft»)
Karljohansvern
Orlogsstasjonen Karljohansvern i Horten var hovedbase for Marinen 1850–1963.[1] Magasin A (til høyre) huser Marinemuseet og Preus fotomuseum.
Beliggenhet
LandNorge
StedHorten
Historiske fakta
FormålOrlogsstasjon
Eier(e)Forsvarsbygg nasjonale festningsverk
Påbegynt1820
Kart
Karljohansvern
59°25′37″N 10°29′08″Ø

Den 800 meter lange kanalen i Horten går fra indre havnebasseng og ut til Oslofjorden og skiller Karljohansvern fra fastlandet.

Karljohansvern er en tidligere orlogsstasjon og et nedlagt skipsverft i Horten (tidligere i Borre fra 1820–1858 og igjen fra 1988–2002) i Vestfold. Karljohansvern verft var marinens hovedverft fra 1850 til 1968, da det fortsatte som et sivilt verft under navnet Horten Verft A/S fram til det gikk konkurs i 1987. En utgravd kanal skiller området fra fastlandet og gjør det til en øy.

Marinemuseets byste av Karl Johan, konge av Norge og Sverige fra 1818 til 1844. Orlogsstasjonen ble påbegynt under hans regjeringstid på 1820-tallet, men kongen besøkte aldri stedet.[1]
Modell av marinens verft og anlegg på Karljohansvern.[2] De lange magasinbygningene ble bygd 1839 og 1864. Citadellet ble reist som fort på høyden i 1851 og utslettet i 1971.

I 1818 ble det vedtatt å opprette en orlogsstasjon på gården Horten Gård og området rundt gården i prestegjeldet Borre og Nykirke sokn. Som senere ble til Borre formannskapsdistrikt fra 1837, og fra 1858 som Horten ladested og sist fra 1907 som Horten by. To år seinere i 1820 begynte anleggsarbeidene for et verft for bygging av orlogsskip. Det første skipet, en fregatt, ble sjøsatt 1828. Verftet het først Hortens verft, siden Marinens Hovedværft fram til kong Oscar I gav det navnet Carljohansværn værft i 1854. Fra 1850 hadde det da overtatt som hovedstasjon for marinen etter Fredriksvern i Stavern, en rolle det hadde helt fram til 1968. Da overtok staten verftet og døpte det om til Horten Verft A/S.

Horten verft ble lagt ned i 1987. Tidligere var Karljohansvern såkalt standkvarter for Østlandet sjøforsvarsdistrikt. Karljohansvern kan fremdeles fungere som base ved en eventuell krig eller krise. Sjøforsvarsdistrikt Sør ble nedlagt juli 2002. Befalsskolen for kystartilleriet (BSKA) på Oscarsborg ble slått sammen med Befalsskolen for marinen (BSMA) og samlokalisert på Karljohansvern fra august 2002 som BSS (Befalsskolen for Sjøforsvaret), Marinemuseet og en avdeling av Forsvarets forskningsinstitutt. Stortinget har vedtatt at BSS skal flyttes til Bergen innen 1. august 2010.

Verftsområdet er gjort om til næringspark. Karljohansvern er nå åpnet for allmennheten. Forsvaret eier store områder og mye bygningsmasse, men kun Vealøs er militært, og avstengt for allmennheten.

Forvaltning

[rediger | rediger kilde]

Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg.

7 veinavn er delt ut, men kun to med typisk militært preg, og kun én militær person ved navn. Veiene er Kommandørkaptein Klincks vei og Admiralveien. Man skal likevel merke seg at militære personer har preget mange vei- og gatenavn i Horten, men altså kun ett på Karljohansvern.

Under følger en liste over veinavn, hvilket år navnet ble vedtatt og hvilken person den er kalt opp etter.

Veinavn Dato Person
Nedre vei ? -
Øvre vei ? -
Kommandørkaptein Klincks vei 2003 Christen Frederik Klinck
Vollveien ? -
Kaja Eides vei ? Kaja Andrea Karoline Eide
Tivoliveien ? -
Admiralveien ? -

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Berg, Ole F.: Karljohansvern i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. mars 2021 fra https://snl.no/Karljohansvern
  2. ^ Hjelmeland, Britt-Alise (1956-) (2006). Verneplan Karljohansvern. Oslo: Forsvarsbygg, Nasjonale festningsverk. s. 208–231. ISBN 8279720170. 
  3. ^ Store norske leksikon om Hortens kommunevåpen
  4. ^ Olafsen, T.K. (1884-1984) (1949). Sjøforsvarets museum: (Marinemuseet) [Katalog]. [Horten]. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]