Kalkovnene på Karljohansvern
| Kalkovnene på Karljohansvern | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Kart | |||
 Kalkovnene på Karljohansvern 59°25′51″N 10°29′31″Ø | |||
Kalkovnene på Karljohansvern i Horten kommune er to ovner ført opp fra 1852 til 1854, og som i dag er vernet og ferdig restaurert.[1] Inndeles i ovn A og ovn B. Ovn A har grått treverk øverst, ingen vinduer og bro. Ovn B er utstyrt med vinduer og rødt treverk.[2]
Historie[rediger | rediger kilde]
Marinen arbeidet med å etablere seg på Karljohansvern, og man trengte bygningskalk til de omfattende byggearbeidene. Kalken kom hovedsakelig fra kalkbruddet på Langøya, som staten hadde kjøpt rundt 1820.
Etter byggeperioden fungerte ovn B i en årrekke som dueslag for Marinens Flyvesen.[3] Videre har den fungert som signalstasjon/fjernskriversentral fra 1949 til 1955. Ifølge muntlige kilder på Karljohansvern skal tyske okkupasjonsstyrker har brukt ovn B til hemmelig fjernskriverstasjon, men dette har man ikke funnet sikre kilder på.[4]
Mellom 2001 og 2003 ble begge ovnene restaurert, som ledd i et europeisk forskningsprosjekt.[5] Ovn A er restaurert tilbake til nettopp kalkovn, mens ovn B er restaurert tilbake til fjernskriverstasjon.
-
Kalkovnene. -
Skiltet til kalkovnene. -
Kalkovnene på Karljohansvern. -
Fra venstre kalkovn A og B.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Kalkovnene på Karljohansvern». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.