Jozef-Ernest Van Roey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jozef-Ernest Van Roey
Jozef Van Roey 1874-1961 - Cardinal.jpg
Født 13. januar 1874
Belgia
Død 6. august 1961 (87 år)
Mechelen
Yrke Teolog, universitetslærer, katolsk prest
Nasjonalitet Belgia
Livssyn Den romersk-katolske kirke

Jozef-Ernest Van Roey i 1917

Jozef-Ernest Van Roey (født 13. januar 1874 i Vorsselaer i Belgia, død 6. august 1961 i Mechelen) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Mechelen 19251961. Han ble kreert til kardinal i 1927 av pave Pius XI. Han deltok ved konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, og konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jozef-Ernest van Roey var første av fem barn av Stanislas og Anna-Maria (født Bartholomeus) van Roey. Hans søsken var Bernadette, Louis, Véronique og Stephanie (som ble nonne).

Van Roey studerte under jesuittene i Vorselaar før han begynte på Sankt Josefs skole i Herentals i 1885. Deretter begunte han i 1892 på gutteseminaret i Mechelen. Fra 1894 til 1897 studerte han teologi ved presteseminaret i Mechelen.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet av kardinal Pierre-Lambert Goossens den 18. september 1897.[1]

Van Roey fortsatte så med studier ved Universitetet i Louvain, hvorfra han fikk doktorat i teologi med habilitasjon i 1903. Han underviste ved Collège Americaine fra 1901 til 1905, og ved Universitetet i Louvain fra 1905 til 1907. På denne tiden ble han venn med benediktineren Columba Marmion, som ble saligkåret i 2000. Den 19. mai 1907 ble han kanikk ved domkapittelet i Mechelen. Han var erkebispedømmets generalvikar fra 30. september 1907 til 1925, med rang av monsignore fra 2. april 1909.

Van Roey deltok i de såkalte Mechelensamtalene fra 1921 til 1926, en rekke økumeniske dialoger mellom katolske og anglikanske geistlige - dette var et initiativ av kardinal Désiré-Joseph Mercier.

Erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Den 12. mars 1926 ble Van Roey utnevnt til erkebiskop av Mechelen, ogsåledes også primas av den belgiske kirke, av pave Pius XI.[1][2] Han ble bispeviet den følgende 25. april av erkebiskop Clemente Micara.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Pius XI kreerte ham til kardinalprest av Santa Maria in Aracoeli den 20. juni 1927.

I februar 1931 tok han avstand fra kremasjon.[3]

Nazismen

Kardinalen var skarpt avvisende til Nazityskland, og uttalte ved en anledning i 1941 at «Med Tyskland kan vi trå mange steg nedover og nå de aller lavest mulige dybder. Fi har en samvittighetsplikt til å strebe mot at disse farer beseires ... Både innsikt og sunn fornuft leder oss mot frimodighet, mot motstand».[4]

I 1937 fordømte Van Roey rexismen som «en trussel mot lan og kirke» og gav en advarende fordømmelse av enhver som stemte blankt, noe som sterkt irriterte Adolf Hitler.[5] Selv om noen betraktet dette som en uberettiget kirkelig inntreden på det politiske område, forsvarte kardinalen seg ved å erklære at «den hierarkiske myndighet har en selvsagt rett til å uttale seg om ethvert politisk parti eller enhver politisk bevegelse i den grad at partiet eller bevegelsen står imot det religiøst gode eller de kristne moralbud»,[6] en uttalelse som fant støtte fra pave Pius.

I løpet av annen verdenskrig var kardinalen en energisk motstander av okkupantene og et samlingspunkt for belgiernes avvisning av de kollaborerende elementer i samfunnet.[trenger referanse]

Kardinal van Roey intervenerte hos myndighetene for å redde jøder fra nazistene, og oppfordret forskjellige institusjoner om å hjelpe jødiske barn. Ett av de grepene han tok var å åpne et geriatrisk senter der man kunne huse jøder, og der det var nøsvendig med jødiske kokker og som derfor ble gitt spesielle passedler for å beskytte dem mot deportasjon.[7] Den 24. september 1942 intervenerte kardinal Van Roey og dronning Elisabeth med de tyske myndigheter i Brussel etter at seks ledende medlemmer av det jødiske samfunn var blitt arrestert. Som følge av dette ble fem av dem løslatt. Den sjette, Edward Rotbel, sekretær for det belgiske jødiske samfunn, var ungarsk borger, og tyskerne deporterte ham til Auschwitz-Birkenau.[8][9]

Etterkrigstiden

Kardinalen, som hadde fått tilnavnet «jernbiskopen», bannlyste medlemmer av Den flamske nasjonale union etter annen verdenskrig.[10]

Van Roey forrettet ved prins Alberts og prinsesse Paola Margherita Consiglia Ruffo di Calabrias bryllup 2. juli 1959, og likeså ved kong Baudouin Is og Doña Fabiola de Mora y Aragóns den 15. desember 1960. He protesterte mot kong Leopold IIIs abdikasjon til forsel for sin sønn, Baudouin.[10]

Van Roey mottok de siste sakramenter fra biskop Leo Suenens den 5. august 1961, og døde tidlig neste morgen i en alder av 87 år.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b "Jozef-Ernest Cardinal van Roey", Catholic Hierarchy
  2. ^ «Mgr. Van Roey Succeeds Mercier». New York Times. 16. mars 1926. Besøkt 14. august 2015. «Mgr. Ernest Van Roey has been appointed by the Pope as Archbishop of Yaltnes, Belgium, to succeed the late Cardinal Mercier,» 
  3. ^ TIME Magazine. Ashes 2 March 1931
  4. ^ TIME Magazine. Prelates Against Hitler 15 December 1941
  5. ^ TIME Magazine. Roey v. Rex 19 April 1937
  6. ^ TIME Magazine. "Entitled to Pronounce" 4 April 1938
  7. ^ Martin Gilbert; The Righteous - The Unsung Heroes of the Holocaust; Doubleday; 2002; ISBN 0385 60100X; p.258
  8. ^ Maxine Steinberg, 'The Trap of Legality:the Association of Jews in Belgium' in Patterns of Jewish Leadership, op. cit., page 369.
  9. ^ Martin Gilbert; The Holocaust: The Jewish Tragedy; Collins; London; 1986; p.467
  10. ^ a b TIME Magazine. Milestones 18 August 1961
  11. ^ «Cardinal van Roey Dead at 87. Primate of Belgium 30 Years. Archbishop of Malines Was Outspoken Critic of Nazis. Fought Leopold Abdication». New York Times. 7. august 1961. Besøkt 14. august 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Desiré-Félicien-François-Joseph Mercier 
Erkebiskop av Mechelen
Etterfølger:
 Leo Jozef Suenens