Rexismen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rexismen
Drapeau de Rex.svg
Grunnlegger(e)Léon Degrelle
Stiftetnovember 1935
LandBelgia
HovedkontorBrussel
StyrelederLéon Degrelle
IdeologiRexisme
Opphørt1945
Léon Degrelle (i midten) med Sepp Dietrich og Jean Vermeire i Charleroi, 1944

Rexismen var en politisk bevegelse i Belgia, grunnlagt i 1930 av Léon Degrelle. Fra 1935 var den organisert som politisk parti (fransk: Parti Rexiste). Opprinnelig var bevegelsen kristelig sosial, men den ble stadig mer fascistisk frem mot andre verdenskrig. Rexistene samarbeidet med Nazityskland 1940–1944, da Belgia var okkupert av tyskerne.

Historie[rediger | rediger kilde]

Rex, som bevegelsen gjerne ble kalt, var i utgangspunktet en nasjonalistisk og anti-kommunistisk belgisk politisk bevegelse. I begynnelsen var den nært koblet mot den italienske facismen, den spanske falangen og Jerngarden i Romania, men ble etter hvert en tettere samarbeidspartner for NSDAP til Tyskland.[trenger referanse]

Partiet sto for en høyre-revolusjon og katolsk dominans i Belgia.[trenger referanse] Partiet oppnådde popularitet i Vallonia, hvor det hadde blitt grunnlagt av Léon Degrelle. Bevegelsens navn var avledet av de katolske sosiale læresetninger om Christus Rex. Bevegelsen fikk i 1936 21 av 202 representanter (med 11,4 % av stemmene) og 12 senatorer, men ble aldri en massebevegelse.[trenger referanse]

I 1937 fordømte den belgiske erkebiskop av Mechelen og kardinal Jozef-Ernest Van Roey rexismen som «en trussel mot land og kirke» og gav en advarende fordømmelse av enhver som stemte blankt, noe som sterkt irriterte Adolf Hitler.[1] Selv om noen betraktet dette som en uberettiget kirkelig inntreden på det politiske område, forsvarte kardinalen seg ved å erklære at «den hierarkiske myndighet har en selvsagt rett til å uttale seg om ethvert politisk parti eller enhver politisk bevegelse i den grad at partiet eller bevegelsen står imot det religiøst gode eller de kristne moralbud»,[2] en uttalelse som fant støtte fra pave Pius XI.

I 1938 gikk bevegelsen noe tilbake. Under okkupasjonen av Belgia samarbeidet bevegelsen med det nye regimet. Det ble forbudt i 1945.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ TIME Magazine. Roey v. Rex Arkivert 15. august 2013 hos Wayback Machine. 19 April 1937
  2. ^ TIME Magazine. "Entitled to Pronounce" Arkivert 11. august 2013 hos Wayback Machine. 4 April 1938

Litteratur[rediger | rediger kilde]