José Antonio Aguirre
| José Antonio Aguirre | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Aguirre i 1939 | |||
| Født | Jose Antonio Aguirre Lecube 6. mars 1904[1][2]  Bilbao[3][4][5] | ||
| Død | 22. mars 1960[3][4][5][6] (56 år) Paris[3][4][5] | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller, jurist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universidad de Deusto | ||
| Søsken | Tomas Agirre Lekube | ||
| Parti | Det baskiske nasjonalistparti | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Utmerkelser | Gernikatreets kors (2010–) | ||
José Antonio Aguirre y Lecube (baskisk: Jose Antonio Agirre Lekube, født 6. mars 1904 i Bilbao, død 22. mars 1960 i Paris) var en baskisk politiker i Spania. Han ble i 1936 den første statsminister i det selvstyrte Baskerland, men måtte i 1937 dra i eksil som følge av den spanske borgerkrig. Han ledet til sin død i 1960 den baskiske eksilregjering.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Tidlige år[rediger | rediger kilde]
Aguirre var sønn av en sjokoladefabrikant. I 1920 begynte han jusstudier ved Universidad de Deusto. I studietiden spilte han fotball for Athletic Bilbao. Han fullførte studiene i en alder av 21 år i 1925 og begynte deretter å arbeide på et advokatkontor.[7] I 1929 etablerte han sammen med en kollega egen advokatforretning.
Ordfører og parlamentsmedlem[rediger | rediger kilde]
Aguirre var politisk aktiv og baskisk nasjonalist. Han tilhørte Det baskiske nasjonalistparti (baskisk: Euzko Alderdi Jeltzalea, (EAJ), spansk: Partido Nacionalista Vasco (PNV).
I 1931 stilte han til valg i Getxo og ble ordfører.[8] Samme år samlet han nasjonalistiske ordførere i Gernika der forsamlingen under Gernikatreet erklærte Baskerlands rett til selvstyre inne et føderalt organisert Spania.[7] Aguirre så det slik at Baskerlands utsikter var best i en spansk forbundsrepublikk.
I 1931 ble Aguirre også innvalgt i det spanske parlamentet for Bizkaia og Navarra.[8] Han vant gjenvalg i 1932 og 1936. I nasjonalforsamlingen ble Aguirre visesekretær i komiteen som forberedte selvstyreordninger for regionene. Året etter ble han arrestert som ledd i sentralregjeringens tiltak etter en generalstreik.[7]
Lehendakari: Baskisk regjeringssjef[rediger | rediger kilde]
Baskerlands autonomiordning ble vedtatt av Spanias nasjonalforsamling 1. oktober 1936 og Aguirre ble den første lehendakari eller regjeringssjef i det selvstyrte Baskerland.[7] Perioden som regjeringssjef ble imidlertid kort: ni måneder.
Den spanske borgerkrig var ved innføringen av selvstyre allerede i gang og den baskiske regjering støttet den republikanske siden. Etter at nasjonalistiske styrker tok kontroll over det meste av Baskerland flyktet Aguirre i juni 1937.[7] Den baskiske regjeringen etablerte seg i august 1937 i Barcelona. Francos seier medførte at Aguirre i februar 1939 ble tvunget i eksil.[8]
I eksil[rediger | rediger kilde]
Aguirre søkte over grensen til Frankrike og reiste videre til Belgia, der han befant seg da Tyskland invaderte landet i 1940.[7] Han mistet da kontakten med den baskiske eksilregjeringen. Ved hjelp av Panamas konsul i Antwerpen sikret han seg panamansk pass i falsk navn.[7] Han reiste med dette i januar 1941 til Berlin, der han i april fikk nyheten om at Det baskiske nasjonalråd var etablert i London.
Aguirre og familien tok seg i slutten av mai til Göteborg, der de fikk skipsleilighet med MS «Vasaholm» til Brasil.[7] Etter et kort opphold i Argentina, reiste Aguirre videre til New York i USA, der han ankom i november 1941. I februar 1942 ble han engasjert som foreleser ved Columbia University[8] og i august 1942 la han ut på en forelesningsturné til Latin-Amerika, der han talte Baskerlands sak.[7]
I 1945 etablerte Aguirre seg i Frankrike.[7] Baskiske partier og organisasjoner undertegnet Bayonnepakten og ble enige om å føre en samlet kamp mot Franco-styret under den baskiske regjering, som nå hadde hovedkvarter i Paris. Aguirre møtte republikanske politikere i Mexico for å forhandle om opprettelsen av en spansk eksilregjering og gjorde framstøt overfor FNs generalsekretær Trygve Lie angående undertrykkelsen av baskerne.[7] I 1948 deltok han i Europabevegelsens første kongress i Haag. Han fortsatte sitt internasjonale virke for Baskerland ved besøk i Italia, Chile, Argentina, Uruguay, Venezuela og USA.
Da han døde i Paris, ble Jesús María de Leizaola innsatt som lehendakari ved hans båre.[7] Aguirre ble gravlagt i Lapurdi (fransk: Labourd) i den franske delen av Baskerland.
Familie[rediger | rediger kilde]
I 1933 giftet Aguirre seg med Mari Zabala Aketxe. Bryllupsreisen gikk nordover til Skandinavia, der de nygifte også besøkte Norge. Paret hadde to barn.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
En rekke gater og plasser i Baskerland er oppkalt etter Aguirre.
I 2010 ble Aguirre posthumt tildelt utmerkelsen Gernikatreets kors av Baskerlands regjering.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Spansk biografisk leksikon, oppført som José Antonio de Aguirre Lecube, Spanish Biographical Dictionary ID 5404/jose-antonio-de-aguirre-lecube, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som José Antonio Aguirre (politician), SNAC Ark-ID w6mw5mwc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.congreso.es, besøkt 20. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.congreso.es, besøkt 20. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.congreso.es, besøkt 20. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l AL50. Aguirre lehendakari, nettsted viet José Antonio Aguirre.
- ^ a b c d «José Antonio Aguirre Lecube», Enciclopedia Auñamendi.
- ^ «Cruz del Árbol de Gernika», Baskerlands regjering.