José Antonio Aguirre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
José Antonio Aguirre
Agirre Lekube lehendakaria (cropped).jpg
Aguirre i 1939
FødtJose Antonio Aguirre Lecube
6. mars 1904
Bilbao
Død22. mars 1960 (56 år)
Paris
Søsken Tomas Agirre Lekube
Utdannet ved Universidad de Deusto
Beskjeftigelse Fotballspiller, politiker, advokat
Parti Det baskiske nasjonalistparti
NasjonalitetSpania
Utmerkelser Gernikatreets kors

José Antonio Aguirre y Lecube (baskisk: Jose Antonio Agirre Lekube, født 6. mars 1904 i Bilbao, død 22. mars 1960 i Paris) var en baskisk politiker i Spania. Han ble i 1936 den første statsminister i det selvstyrte Baskerland, men måtte i 1937 dra i eksil som følge av den spanske borgerkrig. Han ledet til sin død i 1960 den baskiske eksilregjering.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Aguirre var sønn av en sjokoladefabrikant. I 1920 begynte han jusstudier ved Universidad de Deusto. I studietiden spilte han fotball for Athletic Bilbao. Han fullførte studiene i en alder av 21 år i 1925 og begynte deretter å arbeide på et advokatkontor.[1] I 1929 etablerte han sammen med en kollega egen advokatforretning.

Ordfører og parlamentsmedlem[rediger | rediger kilde]

Aguirre på talerstolen i Donostia i 1933
Regjeringssjef Aguirre i Barcelona i 1938

Aguirre var politisk aktiv og baskisk nasjonalist. Han tilhørte Det baskiske nasjonalistparti (baskisk: Euzko Alderdi Jeltzalea, (EAJ), spansk: Partido Nacionalista Vasco (PNV).

I 1931 stilte han til valg i Getxo og ble ordfører.[2] Samme år samlet han nasjonalistiske ordførere i Gernika der forsamlingen under Gernikatreet erklærte Baskerlands rett til selvstyre inne et føderalt organisert Spania.[1] Aguirre så det slik at Baskerlands utsikter var best i en spansk forbundsrepublikk.

I 1931 ble Aguirre også innvalgt i det spanske parlamentet for Bizkaia og Navarra.[2] Han vant gjenvalg i 1932 og 1936. I nasjonalforsamlingen ble Aguirre visesekretær i komiteen som forberedte selvstyreordninger for regionene. Året etter ble han arrestert som ledd i sentralregjeringens tiltak etter en generalstreik.[1]

Lehendakari: Baskisk regjeringssjef[rediger | rediger kilde]

Baskerlands autonomiordning ble vedtatt av Spanias nasjonalforsamling 1. oktober 1936 og Aguirre ble den første lehendakari eller regjeringssjef i det selvstyrte Baskerland.[1] Perioden som regjeringssjef ble imidlertid kort: ni måneder.

Den spanske borgerkrig var ved innføringen av selvstyre allerede i gang og den baskiske regjering støttet den republikanske siden. Etter at nasjonalistiske styrker tok kontroll over det meste av Baskerland flyktet Aguirre i juni 1937.[1] Den baskiske regjeringen etablerte seg i august 1937 i Barcelona. Francos seier medførte at Aguirre i februar 1939 ble tvunget i eksil.[2]

I eksil[rediger | rediger kilde]

Aguirre i eksil i Frankrike i 1939

Aguirre søkte over grensen til Frankrike og reiste videre til Belgia, der han befant seg da Tyskland invaderte landet i 1940.[1] Han mistet da kontakten med den baskiske eksilregjeringen. Ved hjelp av Panamas konsul i Antwerpen sikret han seg panamansk pass i falsk navn.[1] Han reiste med dette i januar 1941 til Berlin, der han i april fikk nyheten om at Det baskiske nasjonalråd var etablert i London.

Aguirre og familien tok seg i slutten av mai til Göteborg, der de fikk skipsleilighet med MS «Vasaholm» til Brasil.[1] Etter et kort opphold i Argentina, reiste Aguirre videre til New York i USA, der han ankom i november 1941. I februar 1942 ble han engasjert som foreleser ved Columbia University[2] og i august 1942 la han ut på en forelesningsturné til Latin-Amerika, der han talte Baskerlands sak.[1]

I 1945 etablerte Aguirre seg i Frankrike.[1] Baskiske partier og organisasjoner undertegnet Bayonnepakten og ble enige om å føre en samlet kamp mot Franco-styret under den baskiske regjering, som nå hadde hovedkvarter i Paris. Aguirre møtte republikanske politikere i Mexico for å forhandle om opprettelsen av en spansk eksilregjering og gjorde framstøt overfor FNs generalsekretær Trygve Lie angående undertrykkelsen av baskerne.[1] I 1948 deltok han i Europabevegelsens første kongress i Haag. Han fortsatte sitt internasjonale virke for Baskerland ved besøk i Italia, Chile, Argentina, Uruguay, Venezuela og USA.

Da han døde i Paris, ble Jesús María de Leizaola innsatt som lehendakari ved hans båre.[1] Aguirre ble gravlagt i Lapurdi (fransk: Labourd) i den franske delen av Baskerland.

Familie[rediger | rediger kilde]

I 1933 giftet Aguirre seg med Mari Zabala Aketxe. Bryllupsreisen gikk nordover til Skandinavia, der de nygifte også besøkte Norge. Paret hadde to barn.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Statue av Aguirre i Bilbao

En rekke gater og plasser i Baskerland er oppkalt etter Aguirre.

I 2010 ble Aguirre posthumt tildelt utmerkelsen Gernikatreets kors av Baskerlands regjering.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l AL50. Aguirre lehendakari, nettsted viet José Antonio Aguirre.
  2. ^ a b c d «José Antonio Aguirre Lecube», Enciclopedia Auñamendi.
  3. ^ «Cruz del Árbol de Gernika», Baskerlands regjering.