Johannes Khrysostomos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Johannes Chrysostomos)
Hopp til: navigasjon, søk
Johannes Khrysostomos
Kirkefader
Johnchrysostom.jpg
Født 347
Antiokia
Død 14. september 407
Q2140586
Nasjonalitet Østromerriket, Syria
Saligkåret -
Helligkåret Kort tid etter sin død
Anerkjent av Den ortodokse kirke, Den katolske kirke
Festdag 13. september i vest, 13. november i øst
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen Konstantinopel, talere, kristne predikanter, mot epilepsi

Johannes Khrysostomos (gresk: Ἰωάννης Χρυσόστομος; født 347 i Antiokia, Lilleasia, død 14. september 407) eller Johannes I av Konstantinopel var en gresk kirkelærer, lærd, erkebiskop av Konstantinopel og helgen (festdag 13. september). Han var berømt for sin retorikk og prekenkunst. Navnet Khrysostomos, som betyr «gullmunn», henspiller på hans veltalenhet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Johannes Khrysostomos ble født på høyden av den arianske strid og ble diakonviet rundt det første konsil i Konstantinopel. Som teolog virket han en generasjon etter de kappadokiske kirkefedre, Basilios den store, Gregor av Nazianz og Gregor av Nyssa, og han var av samme generasjon som Ambrosius av Milano og Augustin av Hippo. Johannes Khrysostomos var venn av Theodor av Mopsuestia og Theodor av Tyana.

Den teologiske rivaliseringen mellom patriarkene av Alexandria og Antiokia var et vesentlig bakteppe for hans teologiske virke.

Teolog, biskop[rediger | rediger kilde]

Han virket først i Antiokia i Syria, men ble i 398 metropolitt av Konstantinopel. Der gjorde han seg bl.a. til uvenn med keiserinnen Eudoxia ved å gå til angrep på det moralske forfall i alminnelighet og ved hoffet i særdeleshet.

Keiserinne Eudoxias hadde en fremtredende rolle ved hoffet, og representerte ofte keiserfamilien ved kirkelige begivenheter. Hun var en viktig støtte for den del av den kristne kirke som bekjente seg til den nikenske trosbekjennelse. Sokrates av Konstantinopel forteller at hun finansierte nattlige anti-arianske opptog i byen. Hun ledet også de offentlige festligheter som fant sted når nye relikvier av kristne martyrer ankom til Konstantinopel, og hun deltog i de våkenetter som ble avholdt over dem.

Eudoxia omtales hele veien gjennem som egenrådig i religiøse anliggender. Hun deltok uten keiseren i de religiøse begivenheter, og Wendy Mayer kommenterer at det er bemerkelsesverdigt hvor få ganger keiser Arcadius deltog i offentlige arrangementer.[1] Man kan tolke Eudoxias innstats på den måte at hun overtok den rolle keiserne hadde hatt som kirkens beskyttere siden keiser Konstantin. Denne posisjon brakte henne i konflikt med Johannes Chrysostomos.

Deres første stridspunkt kan meget vel ha vært hans protester over den måte rikets tidligere sterke mann Eutropius ble fjernet og henrettet på: Eutropius hade søkt tilflukt i kirken Hagia Sofia, og han blev lovet at han kunne oppholde sig sikkert på Kypros. Men generalen Gainas fik ham fraktet til Chalcedon, hvor løftet - spidsfindigt nok - ikke gjaldt, og der ble han dømt og henrettet.[2]

I hele sin periode som patriark avslo Johannes blankt å avholde de srdvanlige overdådige sammenkomster, noe som gjorde ham populær blant det jevne folk men bestemt ikke hos den overklasse og blant de prelater som pleide å nyte godt av begivenhetene. Hans reformer av kirken var også upopulære i de samme kretser. Biskoper og andre medlemmer av den kirkelige ledelse ynder ellers å ta opphold i Konstantinopel i lengre tid, på patriarkens regning, men de ble nå sendt tomhendt tilbake til deres embeder i provinsen, med beskjed om at skjøtte sitt arbeid.[3]

En av Johannes mest fremtredende motstandere var Theofilus, som var patriark i Alexandria. Han hadde ambidjoner om å inndra Konstantinopel i sitt patriarkat, og var motstander av utnevnelsen av Johannes. Theofilus var motstander av Origenes' lære, og han beskyldte Johannes for å følge Origenes. Anledningen var at Theofilus hadde irettesatt fire egyptiske munker fordi de godtok Origenes. De flyktet til Konstantinopel, hvor Johannes tok godt imot dem.

Johannes krysset klinger med Eudoxia igjen da han i sine prekener begynte å harsellere over tidens ekstravagante kvinneklær. Keiserinnen kunne dårlig forestille srg annet enn at kritikken var rettet mot henne personlig.[4] Man kan velge å oppfatte Johannes som enten taktløs eller fryktløs, men resultatet av hans prekener var at det ble dannet en allianse mellom Eudoxia og Theofilus.

De fikk arrangert en synode litt utenfor Konstantinopel i 40. Johannes ble anklaget for å være påvirket av Origenes, og han blev avsatt og forvist fra byen. Hans tilhengere tok på vei over begivenhetene, og da det fulgte et jordskjelv kort etter valgte den overtroiske keiserinne å kalle ham tilbake.[5]

Freden varte ikke lenge. Der var blitt oppsatt en statue av keiserinnen rett ved byens katedral, og Johannes nektet å delta i festlighetene omkring dens innvielse. Han preket på nytt uten de store omsvøp mod keiserinnen: «Igjen raser Herodias, igjen er hun urolig, hun danser igjen, og igjen ønsker hun Johannes' hode på et fat.»[6], med henvisning til Johannes Døperens død. Herodias ble gift med Herodes Antipas, og både Markus- og Matteusevangeliet beretter hvordan hun lot sin datter Salome danse for Herodes, og fikk ham til å love Johannes Døåerens hodr som belønning.

Den 24. juni 404 ble Johannes Chrysostomos igjen avsat og forvist - denne gang uten å vende tilbake - men natten etter hans avreise brant både Hagia Sofia og det nærliggende senat. Eudoxia nådde ikke at nyte denne triumf lenge, for 6. oktober døde hun i barselsseng.[7]

Johannes Khrysostomos på sin side døde av strabasene under reisen til destinasjonsstedet Pitiunt ved Svartehavet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wendy Mayer: Aelia Eidoxia
  2. ^ Norwich, side 126
  3. ^ David H. Farmer, The Oxford Dictionary of the Saints, second ed. (New York:Oxford University Press, 1987) side 232.
  4. ^ Robert Wilken, "John Chrysostom" i Encyclopedia of Early Christianity, Everett Ferguson (red.) (New York:Garland Publishing, 1997).
  5. ^ Norwich, side 129
  6. ^ Socrates Scholasticus, "Chapter XVIII: Of Eudoxia's Silver Statue", side 150.
  7. ^ Norwich, side 130.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen:


Forgjenger:
 Nektarios I 
Metropolitt av Konstantinopel
(398404)
Etterfølger:
 Arsakios I