Aelia Eudoxia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen handler om keiser Theodosius II's mor (død 404). For Theodosius' hustru (401-460), se Aelia Eudocia
Aelia Eudoxia
Aelia Eudoxia coin.jpg
Død6. oktober 404 (juliansk)
Konstantinopel
Gravlagt Church of the Holy Apostles
Ektefelle Arcadius
Far Flavius Bauto
Barn Theodosius II, Aelia Pulcheria, Arcadia, Flaccilla, Marina
Beskjeftigelse Hersker
Nasjonalitet Østromerriket

Aelia Eudoxia (død 4. oktober 404 i Konstantinopel) var østromersk keiserinne gjennom sitt ekteskap med keiser Arcadius som regjerte fra 395 til 408.

Familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Flavius Bauto, en romanisert franker som hadde tjenestegjort som magister militum, øverstkommanderende i en av de regionale armeene i den vestromerske militærstyrken i 380-årene.[1][2] En krønike av Johannes av Antioch, en munk som levde på 600-tallet, hevder at Bauto også var far til frankernes general Arbogast, men dette tilbakevises av andre historikere.[3] Enkelte har hevdet at hennes mor var romersk, og at Eudoxia dermed var «halvt barbar[n 1]».[4] Hovedkildene sier ingen ting om hennes mor.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Eudoxias far Bauto nevnes siste gang som romersk konsul under keiser Arcadius i 385, og han har sannsynligvis dødd i 388.[5] Ifølge historikeren Zosimus som levde ca. 500, var Eudoxia kommet til Konstantinopel for å bo hos magister militum i Østromerriket, Promotus, som sannsynligvis kjente hennes far siden de begge hadde toppstillinger i romerhæren. Sannsynligvis var hun da foreldreløs og flyttingen kan ha vært motivert av en personlig vennetjeneste eller en politisk allianse.[1] Etter at Promotus døde i 391 ble minst en av hans to sønner sammen med Eudoxia sendt til keiserpalasset for å bli oppdratt sammen keiserens egne to sønner Honorius og Arcadius. Eudoxia har på denne måten blitt kjent med sin kommende ektemann, den senere keiser Arcadius.

Ekteskap med Arcadius[rediger | rediger kilde]

Den 17. januar 395 døde keiser Theodosius I, og Arcadius etterfulgte ham på tronen i østriket, mens Honorius ble keiser i vestriket.[n 2] Arcadius, på dette tidspunkt 18 år, ble satt under kontroll av lederen for keiserens livgarde, Rufinus.[n 3] Rufinus var i konflikt med magister militum i vestriket, Stilicho. I vestriket hadde Stilicho klart å få keiser Honorius til å gifte seg med sin datter og styrket derved sin maktstilling. Rufinus prøvde å få til det samme i østriket ved å arrangere ekteskap mellom sin datter og keiser Arcadius, men han ble utmanøvrert av evnukken Eutropius, en av keiserens øverste embedsmenn.[1] Eutropius fikk arrangert bryllup mellom Arcadius og Aelia Eudoxia den 27. april 395 uten at Rufinus var informert.[6] For Eutropius var dette et ledd i å styrke sin egen posisjon i forhold til Rufinus som hadde vært en bitter fiende av Promotus[7] og han regnet med at Eudoxia ikke var positivt stemt til Rufinus. Den litt lite etterrettelige historiker Zosimus mente også at Arcadius var influert over Eudoxias skjønnhet. Eudoxia antas på dette tidspunkt å ha vært ca. 18 år, like gammel som keiseren. Rufinus døde forøvrig senere samme år.

Keiserinnen[rediger | rediger kilde]

I de ti årene til hun døde fødte Eudoxia fem barn. En samtidig kilde («pseudo-Martyrius») har i tillegg rapportert to dødfødsler. Zosimus hevdet at et av barna, den senere keiser Theodosius II, var resultat av en affære med en av hoffmennene, men Zosimus er gjennomgående fiendlig stemt mot Eudoxia og denne opplysningen er ansett å være svært usikker.[1]

Eudoxia og den nye magister militum, Gainas, antas å ha spilt en rolle i degraderingen og henrettelsen av Eutropius i 399, men dette er omdiskutert. Mer sikkert er det at hun økte sin egen innflytelse etter hans død. Hun involverte seg i større grad i riksstyringen, og hun fikk den 9. januar 400 ærestittelen Augusta. Hun ble nå også avbildet på rikets mynter. Disse myntene ble etter hvert også brukt i vestriket, noe som førte til klage i et brev fra vestrikets keiser Honorius til Arcadius.[1]

Eudoxias store innflytelse i statens saker har vært gjenstand for diskusjon blant historikere. Filostorgius anså henne for å være mer intelligent enn sin mann, men kommenterer hennes «barbariske arroganse»[8]. Zosimus betraktet henne som en kvinne med sterk vilje, men som ble delvis manipulert av hoffet, i særlig grad evnukken Eutropius.[9] Liebeschuetz mener at hennes innflytelse ble overvurdert av de samtidige kildene.[10][1]

I 403 fikk Simplicius, prefekten i Konstantinopel, satt opp en statue av henne i byen, og Arcadius omdøpte byen Selymbria til «Eudoxiopolis», et navn som imidlertid ikke overlevde.[1]

Kirkepolitikk[rediger | rediger kilde]

Erkebiskop Johannes Khrysostomos konfronterer Aelia Eudoxia, maleri fra 1800-tallet av Jean-Paul Laurens.

Eudoxias rolle i de kirkelige spørsmål er ganske godt dokumentert. Hun anerkjente Den nikenske trosbekjennelse og, ifølge Socrates Scholasticus, arrangerte hun anti-arianske prosesjoner i Konstantinopel. Hun deltok også i feiringer og nattevake i forbindelse med at nye relikvier ankom byen, noe Arcadius selv ikke gjorde.[1]

Eudoxia kom i konflikt med erkebiskopen i Konstantinopel, Johannes Khrysostomos som talte mot dekadansen og spesielt nevnte kvinneklær og sølvstatuen av Eudoxia. Khrysostomos’ harme skyldtes også delvis henrettelsen av Eutropius i 399. Det oppsto etter hvert også en konflikt mellom patriark Theofilus av Alexandria som beskyldte Khrysostomos for å være tilhenger av Origenes og fikk ham dømt og bannlyst. I bakteppet for dette lå også ønsket fra patriarken om å underlegge seg kirken i Konstantinopel. Eudoxia tok imidlertid Khrysostomos i forsvar og fikk ham tilbakekalt fra eksil. Khrysostomos var populær i befolkningen, og dette kan også ha spilt inn.[11] Samme natt som Khrysostomos ble arrestert inntraff et jordskjelv i Konstantinopel, og Eudoxia så dette som et tegn fra Gud.

Khrysostomos ble senere arrestert på nytt og sendt i eksil til Armenia hvor han døde i 407.[12]

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Eudoxia og Arcadius hadde fem kjente barn. Hovedkilden for data om dem er Ammianus Marcellinus’ krønike:

  • Flacilla (født 17. juni 397). Hun døde før sin far og er ikke nevnt i forbindelse med hans død i 408.
  • Aelia Pulcheria (født 19. januar 399, død 453). Gift med Markian, keiser 450-457.
  • Arcadia (født 3. april 400, død 444).
  • Theodosius II (født 10. april 401, død 28. juli 450). Etterfulgte sin far som keiser.
  • Marina (født 10. februar 403, død 449).

Ifølge kronikøren pseudo-Martyrius hadde Eudoxia også to svangerskap, i 403 og 404. Disse endte med dødfødsel, og den siste fødselen forårsaket også Eudoxias død.[1]


Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Romerne anså frankerne for å være et «barbarisk» folkeslag
  2. ^ Dette markerte den endelige delingen av Romerriket i et øst- og et vestromersk rike med hovedsete i henholdsvis Konstantinopel og Roma.
  3. ^ Rufinus hadde tittel av pretorianerprefekt selv om pretorianergarden var formelt lagt ned av keiser Konstantin den store i 312

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]