Jernbane i Zimbabwe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tog på Gweru stasjon i 1990

Jernbanen i Zimbabwe er pr. 2017 drevet av National Railways of Zimbabwe (NRZ) som er et statlig foretak. Jernbanenettet er smalsporet (1 067 mm), og er på 3 427 km hvorav 313 km (pr. 2014) er elektrifisert [1] med 25kV 50Hz vekselstrøm. Jernbanenettet - inkludert signalanleggene og rullende materiell - er pr. 2017 i dårlig forfatning grunnet manglende midler til vedlikehold og nyinvesteringer. Sanksjoner mot Zimbabwe har også skapt vanskeligheter med tanke på anskaffelse av nødvendige reservedeler og utstyr.

Historie[rediger | rediger kilde]

Rhodesia Railways' logo

Den eldste delen av Zimbabwes jernbanenett ble ferdigstilt i 1897 da linjen nordover fra Kappkolonien (dagens Sør-Afrika) nådde Bulawayo. Pådriveren var Cecil Rhodes hvis visjon var å skape en sammenhengende afrikansk jernbanelinje fra sør til nord. Jernbanen ble ansett for å være et viktig middel i datidens kamp for kontroll av Afrika og kontinentets naturressurser. Jernbanelinjen videre nordover ble ferdigstilt i 1905 da broen over Victoria Falls ble åpnet. Jernbanelinjen mellom Bulawayo og Salisbury (dagens Harare) ble åpnet i 1902.

Rhodesia Railways[rediger | rediger kilde]

I 1893 ble selskapet Bechuanaland Railway opprettet i London for å bygge jernbanelinjen nordover fra Vryburg og gjennom den daværende kolonien Britisk Bechuanaland til grensen av området British South Africa Company rådde over (dagens grense mellom Sør-Afrika og Zimbabwe). I 1899 ble Bechuanaland Railway omdøpt Rhodesia Railways. Etter at Føderasjonen Rhodesia og Nyasaland ble oppløst i 1964, ble det britiske protektoratet Nord-Rhodesia selvstendig og ble til republikken Zambia. Rhodesia Railways fortsatte å stå for driften av jernbanelinjen i Zambia frem til 1967 da Zambia Railways tok over. Den britiske kolonien Sør-Rhodesia tok navnet Rhodesia som igjen ble den selvstendige republikken Zimbabwe i 1980. I 1981 ble Rhodesia Railways innlemmet i det statskontrollerte selskapet National Railways of Zimbabwe (NRZ).

National Railways of Zimbabwe[rediger | rediger kilde]

National Railways of Zimbabwes logo er sirkelen mellom stripene med nasjonal-fargene.

National Railways of Zimbabwe (NRZ) startet som et privat selskap kontrollert av staten. Bortsett fra privateide og -drevne strekninger, har det siden opprettelsen i 1981 knapt vært utført nyinvesteringer i jernbanenettet i Zimbabwe.

I 2017 var både infrastruktur, signalanlegg og rullende materiell helt nedslitt og knapt operativ. NRZ hadde en gjeld på 176 millioner USD, og de ansatte streiket på grunn av manglende lønnsutbetalinger. Ikke-fungerende signalsystemer utgjør en stor sikkerhetsrisiko ifølge NRZs styreleder.[2]

I oktober 2017 godkjente Zimbabwes regjering (og Robert Mugabe selv) en avtale med det sørafrikanske/zimbabwiske konsortiet DIDG-Transnet (dannet av Diaspora Infrastructure Development Group og Transnet) om å rehabilitere og gjøre Zimbabwes jernbanenett operativt igjen. Avtalen har et kostnads-anslag på 408 millioner USD som konsortiet skal investere i hele jernbanenettet - inkludert oppgradering av rullende materiell og signalanlegg.[3]

Rullende materiell[rediger | rediger kilde]

To elektriske lokomotiver i Gweru i 1990
Damplokomotiv av Garratt-type trekker godstog i 1990

Zimbabwe hadde damplokomotiver i daglig drift frem til begynnelsen på 1990-tallet, men så sent som i 2006 ble damplokomotiver satt inn som en nødløsning for å erstatte underskuddet på driftsklare diesellokomotiver.[4] Problemer med strømtilførselen på de elektrifiserte strekningene har gjort at det tidvis har vært nødvendig å bruke diesellokomotiver i stedet for elektriske.[5]

Internasjonale jernbaneforbindelser[rediger | rediger kilde]

Zimbabwe har (pr. 2017) jernbaneforbindelse til alle nabolandene. Disse er Botswana, Sør-Afrika, Mosambik og Zambia, og de har alle samme sporvidde som Zimbabwe. I 2017 inngikk NRZ og Zimbabwe Mining and Smelting Company en avtale med Mosambiks statlige jernbane- og havneselskap CFM om å bruke jernbanelinjen til havnene i Beira og Maputo for eksport av jern- og kromholdig malm.[6]

Jernbanemuseum[rediger | rediger kilde]

I Bulawayo ligger det nasjonale jernbanemuséet Zimbabwe National Railway Museum. Det ble etablert i 1972 av en privatperson, og mottar pr. 2017 ikke støtte fra myndighetene på tross av at det er eid av det statlige jernbaneselskapet NRZ. Muséet har gjenstander fra Zimbabwes (og det tidligere Rhodesias) jernbanehistorie. Samlingen inneholder flere diesel- og damplokomotiver, samt ulike gods- og passasjervogner. Den private vognen til Cecil Rhodes er bevart og står utstilt på muséet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]