Jernbane i Mosambik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Mosambik med landets 3 adskilte jernbanelinjer
Maputo stasjon ble oppført av arkitektene Alfredo Augusto Lisboa de Lima, Mario Veiga og Ferreira da Costa mellom 1913 og 1916. Bygningen antas av enkelte feilaktig å være et verk av Gustave Eiffel

Jernbanene i Mosambik administreres av den parastatlige enheten Portos e Caminhos de Ferro de Mocambique (CFM) som har ansvaret for jernbanene og de tre havnene som har jernbaneforbindelse og endestasjoner og terminaler for hver sin banestrekning.

Jernbanenettet i landet består av 2 983 kilometer med 1 067 mm sporvidde. I tillegg kommer den såkalte Gazabanen som har 140 kilometer 762 mm spor.[1] Nettet er bygd ut over en periode på over 100 år fra tre forskjellige havner langs kysten mot det indiske hav og gir innlandskorridoren langs banene en viktig transportforbindelse til og fra havnene.

Jernbanene var hovedmål under borgerkrigen og ble utsatt for sabotasje av RENAMO. Banene er under rehabilitering. Ledelsesfunksjonene er i hovedsak tjenesteutsatt/leaset bort. Det er for tiden ingen direkte forbindelser mellom de tre banestrekningene.

Nacalabanen/Nordbanen[rediger | rediger kilde]

Nacala er endestasjon for Nacalabanen, den nyeste delen av jernbanesystemet. Den forbinder området langs den såkalte Nacal-utviklingskorridor og har dessuten forbindelse til den Sentral-østafrikanske jernbanen i Malawi. Banen administreres av Selskapet for jernbaneutvikling. Ytterligere utvidelser av denne banen gir mulighet for forbindelse til Beirabanen og med Zambia.

Beirabanen/Sentralbanen[rediger | rediger kilde]

Beira er endestasjon for Beirabanen, som er det eldste jernbaneanlegget i Mosambik. Machipandalinjen gir forbindelse til Harare (tidligere kalt Salisbury) og ble åpnet i 1899 for å gi forbindelse til daværende Rhodesia, som nå har navnet Zimbabwe og øvrige baner med tilknytning til dette systemet. Senalinjen på Beirabanen gir forbindelse til kullfeltene i Moatize og gir mulighet for forbindelse med såvel Malawi som Zambia. CFM har leaset ut administrasjon og drift av banen til et samarbeidsselskap med det indiske selskapet RITES og IRCON International som eiere.

Maputobamem/Sørbanen[rediger | rediger kilde]

Hovedstaden Maputo, som tidligere hadde navnet Lourenço Marques, og Matola er endestasjoner for Maputobanen som har forbindelse til de nordøstre delene av Sør-Afrika. Linjen administreres av NLBP (New Limpopo Bridge Project Investments) i samarbeid med Spoornet og CPM. Målet er å rehabilitere og drive linjen til grensen til Sør-Afrika.[2] På sørsiden av grensen fortsetter forbindelsen til Komatipoort og derfra videre til Johannesburg. Maputobanen har dessuten forbindelse til Swazi Rail og Zimbabwe.

Jernbaneforbindelser med naboland[rediger | rediger kilde]

  • Malawi Malawi – er i drift; forbindelse til Senalinjen, som ikke er i drift
  • Sør-Afrika Sør-Afrika – forbindelse og samme sporvidde (1 067 mm)
  • Swaziland Swaziland – forbindelse og samme sporvidde (1 067 mm)
  • Tanzania Tanzania ingen direkteforbindelse – sporbrudd (1 067 mm/1 000 mm)
  • Zambia Zambia ingen direkteforbindelse
  • Zimbabwe Zimbabwe – forbindelse og samme sporvidde (1 067 mm), fra Beira og fra Maputo (Limpopolinjen)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]