Robert Mugabe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robert Mugabe
Robert Mugabe May 2015 (cropped).jpg
FødtRobert Gabriel Mugabe
21. februar 1924[1][2][3][4]
Kutama
Død6. september 2019[1][2][5] (95 år)
Singapore[6]
Gravlagt Kutama
Ektefelle Grace Mugabe (1996–), Sally Hayfron (19611992)
Barn Bona Mugabe
Utdannet ved
7 oppføringer
Achimota School, Universitetet i Fort Hare (–1951), London School of Economics, University of Oxford, Kutama College, Sør-Afrika-universitetet, University of London International Programmes
Beskjeftigelse Politiker[7]
Parti Zimbabwe African National Union – Patriotic Front (19872017), Zimbabwe African People's Union (19611963)
Nasjonalitet Zimbabwe
Utmerkelser
9 oppføringer
Jawaharlal Nehrus pris (1989)[8], José Marti-ordenen, Augusto César Sandino-ordenen, U Thant Peace Award (1996), Det gode håps storkjede, Agostinho Neto-ordenen, storkorsridder av Order of the Bath, Jamaicaordenen, Order of the Bath
Zimbabwes president
31. desember 198721. november 2017
VisepresidentSimon Muzenda
Joice Mujuru
Emmerson Mnangagwa
ForgjengerCanaan Banana
EtterfølgerEmmerson Mnangagwa
Formann av Den afrikanske union
30. januar 201530. januar 2016
ForgjengerMohamed Ould Abdel Aziz
Formann av Organisasjonen for afrikansk enhet
2. juni 19978. juni 1998
ForgjengerPaul Biya
EtterfølgerBlaise Compaoré
Zimbabwes statsminister
18. april 198022. desember 1987
PresidentCanaan Banana
Signatur
Robert Mugabes signatur

Robert Gabriel Mugabe (født 21. februar 1924 i Masvingo, død 6. september 2019[9] i Singapore) var en zimbabwisk politiker og leder for Zimbabwes regjering fra 1980 til 2017, først som statsminister og deretter som president fra 31. desember 1987 til november 2017.

Mugabe ble satt i husarrest av militæret i landet 15. november 2017 i det som beskrives som et statskupp.[10] Tidligere visepresident Emmerson Mnangagwa tok midlertidig over makten i landet.[11] I et brev til parlamentet 21. november erklærte Mugabe at han frivillig gikk av som president. Erklæringen kom etter at høringer for eventuell riksrett mot Mugabe var innledet.[12]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Robert Mugabe var tredje av fire brødre, de to eldste døde mens han var barn. Hans far forlot familien på den tiden. Han fikk sin skoleutdannelse i katolske skoler. Han ble beskrevet som et barn som var sjenert og en einstøing som sjelden deltok i fellesaktiviteter, men likte heller å lese og være for seg selv. Den irske presten i landsbyen Kutama la merke til den seriøse og begavede gutten som gikk til messe hver dag, og mente gutten en dag ville bli en fremstående person.[13]

Mugabe startet sin høyere utdannelse i 1949. Han utdannet seg først som lærer, men fortsatte deretter studiene på ulike universiteter og i ulike disipliner. Ved siden av fire bachelorgrader holder han også to mastergrader, i henholdsvis naturvitenskap og jus som han fikk via fjernstudier ved Universitetet i London. Han begynte å jobbe som lærer i 1958 i Zambia og senere i Ghana, der han møtte sin første kone, Sally Hayfron. De giftet seg i 1961 og fikk en sønn som døde av malaria i 1966.

Frigjøringskampen[rediger | rediger kilde]

Han var med på å etablere Zimbabwe African National Union (ZANU) i 1963, som en utbrytergruppe fra Zimbabwe African People's Union (ZAPU). I 1964 ble Mugabe dømt for «statsfiendtlig tale» og satt ti år i fengsel. Han var mislikt i Storbritannia.[13] I 1974 ble han leder av ZANU, og med hovedbase i Mosambik førte han geriljakrig mot apartheidstyret til Ian Smith i daværende Rhodesia. Frigjøringskrigen pågikk i perioden 1964–1979. Mugabe – som hørte til majoritetsgruppen shona – ble feiret som en stor frigjøringshelt på grunn av sin innsats under frigjøringskrigen mot Smith-regimet, på samme måte som Joshua Nkomo, som hørte til minoritetsfolkegruppen ndebele og ledet ZAPU, med hovedbase i Zambia.

Etter frigjøringen[rediger | rediger kilde]

Ved de første valg etter frigjøringen – valg som var preget av trusler fra alle parter, mistillit, og rapporter om uregelmessigheter – sørget shona-majoriteten for at Robert Mugabe 4. mars 1980 ble valgt til å lede den første regjeringen som statsminister. Ian Smith og de hvite farmerne ble overrasket og lettet da Mugabe lot dem bli og beholde jorden, mot at de holdt seg unna politikk. I Mugabes utviklet Zimbabwe seg økonomisk og sosialt, landets befolkning var blant Afrikas best utdannede.[13]

Mellom 1982 og 1985 startet Mugabe en hemmelig utryddelseskrig mot sine tidligere allierte ZAPU. Tusener – opp mot 20 000 ifølge enkelte kilder – ZAPU-tilhengere ble drept i en operasjon kalt Gukurahundi[14] (shona-ord som betyr «regnet som spyler bort klinten før vår-regnet»).[trenger referanse] Han fikk hjelp av Nord-Korea til opplæring av soldater som han brukte til å undertrykke den viktigste minoritetsstammen, Ndebele.[13]

Mugabe viste hele tiden siden selvstendigheten klare autoritære trekk, men regimet hans mottok likevel betydelig støtte fra utlandet i 1980-årene (med bl.a. Gukurahundi) og 1990-årene – inkludert vestlige land som Storbritannia[15] og Norge.

Despotisme[rediger | rediger kilde]

I økende grad, og særlig siden andre halvdel av 1990-årene førte Mugabes styresett til at Zimbabwe gikk fra å være et av Afrikas mest velstående og lovende land, til å bli et land med stadig mer autoritært regime, økonomisk krise, hyperinflasjon, skyhøy arbeidsledighet og med økende omfang av overgrep mot befolkningen. Fra begynnelsen av 2000 førte Mugabe en etterhvert katastrofal landreformpolitikk. Påskuddet var å rette på skjevfordeling av land mellom de få hvite farmerne og den svarte hoveddelen av befolkningen. Zimbabwe ble på denne tiden ansett som regionens brødkurv og de hvite farmene var ved siden av gruvedriften hovedintektskilden for landet. Under kaotiske og voldelige forhold ble over de neste årene bortimot alle farmerne fratatt sine gårder, som stort sett havnet i hendene til den politiske eliten og deres medhjelpere. De nye eierne hadde som regel ingen erfaring og vilje til å drive det intensive, industrielle landbruket videre og landets landbruksproduksjon imploderte. Mugabes despotiske kleptokrati har de senere årene blitt møtt med internasjonal fordømmelse og økende isolasjon på grunn av undertrykkelse av den politiske opposisjonen, menneskerettighetsbrudd, korrupsjon, valgfusk og konfiskering av de aller fleste av de drøyt 4 000 store, kommersielle farmene – som var eid av hvite farmere – og dermed også fordrivelse av hundretusener av fattige landarbeidere.

Presidentvalget 2008[rediger | rediger kilde]

Mugabe kunngjorde i januar 2008 at årets presidentvalg, parlamentsvalg og lokalvalg skulle avholdes 29. mars. Mugabe stilte som presidentkandidat også denne gangen. Hans hovedmotstander var lederen for opposisjonspartiet Movement for Democratic Change, Morgan Tsvangirai. Et sentralt medlem i ZANU-PF, tidligere finansminister Simba Makoni, annonserte at han stilte som motkandidat til Mugabe i presidentvalget.

Valget ble sterkt preget av vold og uregelmessigheter, der Tsvangirai sannsynligvis fikk over 50% av stemmene i første valgomgang, men gjennom uregelmessigheter ble en ny valgomgang presset gjennom. Etter trakassering, trusler og voldelige handlinger fra Mugabes støttespillere mot alle former for valgkamp fra opposisjonen, valgte Tsvangirai den 22. juni å trekke seg fra valget med blant annet følgende uttalelse: «- Vi i MDC kan ikke oppfordre folk til å stemme 27. juni når det kan koste dem livet.»[16] På tross av en rekke internasjonale oppfordringer til Mugabe om å utsette valget til forholdene lå til rette for frie og rettferdige valg, bestemte Mugabe og myndighetene at valget skulle avholdes som planlagt, med Mugabe som eneste kandidat. Ifølge det offisielle resultatet fikk Mugabe 85 % av stemmene, og valgdeltakelsen var 42,4 %. Det kom mange rapporter om bruk av trusler for å få folk til å stemme. Valget har blitt sterkt kritisert av politiske ledere både fra Afrika og fra vesten, samt av FN.[17]

Internasjonalt press, særlig fra de andre statene i det sørlige Afrika (via Southern African Development Community (SADC)), tvang Mugabe og hans parti inn i en koalisjon med valgvinneren MDC i februar 2009. Likevel greide Mugabe å beholde det meste av den reelle makten, og MDC må finne seg i å bli overstyrt av ZANU-PF i de fleste viktige, kontroversielle sakene.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Han møtte sin første kone Sally Hayfron mens han jobbet som lærer i Ghana. De giftet seg i 1961 og fikk en sønn som døde av malaria i 1966. Sally ble ansett som en modererende faktor på hans autoritære tendenser og etter hennes død i 1992 har Mugabes politikk hardnet til utover 1990-årene. I 1996 giftet han seg med den 41 år yngre Grace Marufu, som etterhvert ble beryktet for sitt store pengeforbruk og utsvevende livsstil. De har tre barn.

Ifølge familien hadde Mugabe slitt med dårlig helse i lengre tid og døde under behandling på et sykehus i Singapore, hvor han hadde oppholdt seg siden april 2019.[18] Mugabe ble gravlagt fra National Sports Stadium i Harare. Flere ledende politikere fra andre afrikanske land var til stede. Stadion har en kapasitet på 60.000 tilskuere, stadion var omkring ¼ full.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Robert Gabriel Mugabe, mugabe-robert-gabriel
  2. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Robert Mugabe, 00000014799
  3. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Robert Mugabe, w62k0bmh
  4. ^ http://www.nndb.com/people/973/000022907/
  5. ^ https://www.bbc.com/news/world-africa-49604152, 6. sep. 2019, BBC, Zimbabwe ex-President Robert Mugabe dies aged 95
  6. ^ https://www.channelnewsasia.com/news/singapore/mugabe-death-mfa-assisting-gleneagles-hospital-singapore-11881156, 7. sep. 2019
  7. ^ http://collection.britishmuseum.org/id/person-institution/191592
  8. ^ https://web.archive.org/web/20190402094610/http://iccr.gov.in/content/nehru-award-recipients
  9. ^ Ingvill Dybfest Dahl og Amalie Frøystad Nærø (6. september 2019). «Robert Mugabe er død». VG. Besøkt 6. september 2019. 
  10. ^ Moyo, Jeffrey; Onishi, Norimitsu (15. november 2017). «Robert Mugabe Under House Arrest as Rule Over Zimbabwe Teeters». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. november 2017. 
  11. ^ NRK. «Militæret har tatt makten i Zimbabwe». NRK (norsk). Besøkt 15. november 2017. 
  12. ^ Burke, Jason; Graham-Harrison, Emma (21. november 2017). «Robert Mugabe resigns as president of Zimbabwe». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 21. november 2017. 
  13. ^ a b c d «Robert Mugabe’s descent from nationalist hero to tyrant». The Economist. 6. september 2019. 
  14. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. august 2007. Besøkt 9. september 2007.  "Breaking the Silence, Building True Peace. A report on the disturbances in Matabeleland and the Midlands 1980 – 1989" av Legal Resources Foundation (LRF) og Catholic Commision for Justice and Peace (CCJP)
  15. ^ [1] Mugabe: The price of silence, BBC 10. mars 2002
  16. ^ «Tsvangirai trekker seg fra valget». VG. 22. juni 2008. 
  17. ^ «African leaders' discomfort over Mugabe» (engelsk). BBC. 30. juni 2008. 
  18. ^ «Zimbabwe ex-President Robert Mugabe dies aged 95» (engelsk). BBC. 6. september 2019. Arkivert fra originalen 6. september 2019. Besøkt 6. september 2019. 
  19. ^ «Leaders hail Mugabe in quarter-full stadium» (engelsk). 14. september 2019. Besøkt 14. september 2019.