Jello Biafra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jello Biafra

Eric Reed Boucher (født 17. juni 1958), bedre kjent som Jello Biafra, er en amerikansk musiker og politisk aktivist. Han var vokalist og frontfigur i Dead Kennedys fra bandet ble startet i 1978 til det ble oppløst i 1986. Da resten av bandet begynte å spille under Dead Kennedys-navnet i 2001 tok Biafra avstand fra dette. Biafra regner seg som anarkist, men legger samtidig stor vekt på behovet for organisering, og er blant annet medlem av Green Party. Ved valget i 2004 var han blant Green Party-medlemmene som støttet Ralph Nader sitt kandidatur i stedet for partiets offisielle linje om å støtte John Kerry i delstater der George W. Bush kunne vinne.

Biafra ble tidlig politisk engasjert, og dette gikk hånd i hånd med interessen for punk. Etter et avbrutt studium ved University of California flyttet han til San Francisco og ble med i Dead Kennedys. I 1979 ga bandet ut sin debutplate Fresh Fruit for Rotting Vegetables. Samme år stilte han til valg som borgermester i San Francisco på et program for bilfri by, rett til okkupasjon av tomme hus og en lov som ville tvinge alle forretningsmenn til å gå kledd i klovnedrakt. Han fikk 3,5% og kom på 4. plass av 10 kandidater. En direkte følge av Biafras kandidatur var en lov som forbød folk å stille opp under uekte navn.

I 1986 ble både Dead Kennedys oppløst og Biafra skilt fra sin kone Therese Soder, som han hadde giftet seg med i 1981. Bakgrunnen for oppløsningen av bandet var at det ble trukket for retten av blant andre senere visepresidentfrue Tipper Gore for å ha lagt en støtende plakat ved albumen Frankenchrist. Biafra mente imidlertid selv at det var fordi bandet hadde et politisk budskap, og i kjølvannet av rettssaken ga han ut verbalplata High Priest of Harmful Matter der han tar opp dette. Plata bidro også til å dekke saksomkostningene.

I 1988 dannet Biafra bandet Lard, et band som, med flere opphold, har holdt det gående til i dag. Han ga også ut plater sammen med DOA, No Means No, 1000 Homo Djs og Steel Pole Bathtub på tidlig 1990-tall. Siden har han gitt ut to plater med bluegrass-pianisten Mojo Nixon, plater som har fått kritikere til å si han har forlatt punken, to plater med Melvins og en plate spilt inn under demonstrasjonene mot WTO i Seattle i 1999 sammen med tidligere medlemmer av Nirvana og Soundgarden. I tillegg kommer 7 verbalplater.

I 1998 kom klesfabrikanten Levis med forespørsel om å bruke Dead Kennedys-sangen Holiday in Cambodia i en reklame. Mens de andre tidligere medlemmene sa ja, sa Biafra nei på grunn av arbeidsforholdene selskapets arbeidere i den tredje verden arbeider under. Dette resulterte i en rettssak der Biafra og selskapet hans Alternative Tentacles ble fratatt rettighetene til Dead Kennedys' utgivelser. Biafra ble også dømt til å betale 200.000 dollar til sine tidligere venner.

Biafra har også de senere årene markert seg kraftig politisk. I motsetning til mange andre anarkister kvir han seg imidlertid ikke for å bruke alle kanaler. Han har blant annet stilt opp hos Oprah Winfrey to ganger. Blant fanesakene hans er avskaffelse av dødsstraff, kamp mot politivold og avkriminalisering av lettere narkotiske stoffer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Jello Biafra – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Jello Biafra – sitater