Jan-Carl Raspe
| Jan-Carl Raspe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. juli 1944 Seefeld | ||
| Død | 18. okt. 1977 (33 år) Stammheim-fengselet | ||
| Beskjeftigelse | Politisk aktivist | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Dornhaldenfriedhof | ||
| Medlem av | Sozialistischer Deutscher Studentenbund Rote Armee Fraktion | ||
| Dom | Livstidsstraff | ||
Jan-Carl Raspe (født 24. juli 1944 i Berlin i Det tyske rike, død 18. oktober 1977 i Stuttgart i Vest-Tyskland) var en av de ledende skikkelsene i den tyske terrorbevegelsen Rote Armee Fraktion.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Raspe vokste opp i Øst-Berlin, men befant seg i Vest-Berlin da grensen ble stengt 13. august 1961 og Berlinmuren ble reist. Han ble boende der hos en onkel og tante. I 1963 tok han abitur («artium») i Vest-Berlin. Han studerte deretter først kjemi, senere sosiologi ved Freie Universität Berlin. I 1967 ble han medlem av den venstreradikale studentorganisasjonen Sozialistischer Deutscher Studentenbund. Senere fullførte han studiene og ble kjæreste med Marianne Herzog,[1] som var en venninne av Ulrike Meinhof.
Rote Armee Fraktion[rediger | rediger kilde]
I 1970 ble Raspes og Herzogs leilighet tilholdssted for gruppen som skulle bli Rote Armee Fraktion. Raspe hadde den tekniske kunnskapen til å fremstille bomber og laget dem som ble brukt under anslagene i 1972. Han deltok også i bankran.
Raspe ble sammen med Andreas Baader og Holger Meins arrestert 1. juni 1972 i Frankfurt am Main etter en skuddveksling. 21. mai 1975 ble han kjent skyldig i 192 kriminelle handlinger og dømt til livsvarig fengsel.
Gjennom en gisselaksjon ved den vesttyske ambassaden i Stockholm i 1975, samt bortføringen av arbeidsgiverpresident Hanns-Martin Schleyer og den parallelle kapringen av Landshut i 1977, forsøkte RAF og en palestinsk organisasjon å presse den tyske regjeringen til å løslate Baader, Raspe og andre terrorister fra fengsel. Regjeringen, som var ledet av Helmut Schmidt, valgte å ikke gi etter for kravene.[2] [3]
Raspe ble om morgenen 18. oktober 1977 funnet med skuddsår i hodet i Stammheim-fengselet, etter å ha skutt seg selv med en pistol. Han døde samme dag av skadene. Samme morgen ble også RAF-lederne Andreas Baader og Gudrun Ensslin funnet døde i sine respektive fengselsceller. Den 9. mai året før hadde også Ulrike Meinhof blitt funnet død i fengselet.
På slutten av 1960-tallet hadde Raspe angivelig et seksuelt forhold til den norske presten Øyvind Foss mens de begge var studenter i Berlin. Foss fortalte om sine opplevelser med Raspe i boken Jeg elsket en terrorist. Et oppgjør med Baader-Meinhof. Denne boken fikk stor oppmerksomhet i Norge da den kom ut i 1981.[4]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Becker, Jillian (1978). Hitlers barn. Oslo: Dreyer. s. 160-161. ISBN 8209016539.
- ^ Stefan Aust (2008). The Baader Meinhof Complex (engelsk). London: The Bodley Head. ISBN 978-1-847-92045-4.
- ^ Hermann, Kai (1978). 45 døgn som rystet verden. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203095410.
- ^ Dypvik, Astrid (22. oktober 2007). «Mannen som elska ein terrorist». Klassekampen. Besøkt 13. mars 2019.