Jan-Carl Raspe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jan-Carl Raspe
Født 24. juli 1944
Østerrike Seefeld in Tirol
Død 18. oktober 1977 (33 år)
Tyskland Stuttgart
Selvmord
Yrke Medlem av Rote Armee Fraktion
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Sozialistischer Deutscher Studentenbund, Rote Armee Fraktion

Jan-Carl Raspe (født 24. juli 1944 i Seefeld in Tirol i Østerrike, død 18. oktober 1977 i Stuttgart) var en av de ledende skikkelsene i den tyske terrorbevegelsen Rote Armee Fraktion.

Raspe vokte opp i Øst-Berlin, men befant seg i Vest-Berlin da grensen ble stengt 13. august 1961 og Berlinmuren ble reist. Han ble boende der hos en onkel og tante. Han tok her abitur i 1963. Han studerte deretter først kjemi, senere sosiologi ved Freie Universität Berlin. I 1967 ble han medlem av den venstre-radikale studentorganisasjonen Sozialistischer Deutscher Studentenbund. Senere fullførte han studiene og ble sammen med kjæresten Marianne Herzog (og senere medlem av Rote Armee Fraktion) som var en venninne med Ulrike Meinhof.

I 1970 ble Raspes og Herzogs leilighet tilholdsstedet til den gruppen som skulle bli Rote Armee Fraktion. Raspe hadde den tekniske kunnskapen til å fremstille bomber, og sto for de som ble brukt under anslagene i 1972. Han deltok også i bankran.

Raspe ble sammen med Andreas Baader og Holger Meins arrestert 1. juni 1972 i Frankfurt am Main etter en skuddveksling. 21. mai 1975 ble han dømt for 192 kriminelle handlinger til livsvarig fengsel.

Gjennom en gisselaksjon ved den vesttyske ambassaden i Stockholm i 1975, samt bortføringen av arbeidsgiverpresident Hanns-Martin Schleyer og den parallelle kapringen av Landshut i 1977, forsøkte RAF og en palestinsk organisasjon å presse den tyske regjeringen til å løslate Baader, Raspe og andre terrorister fra fengsel. Regjeringen under Helmut Schmidt valgte å ikke gi etter for kravene.

Raspe ble om morgenen 18. oktober 1977 funnet sterkt skadet med skuddsår i hodet i Stammheim-fengselet etter å ha skudd seg selv med en pistol. Han døde sammen dag av skadene. Samme morgen ble også RAF-lederne Andreas Baader og Gudrun Ensslin funnet døde i cella. 9. mai året før hadde også Ulrike Meinhof ble funnet død på samme måte i fengselet.

På slutten av 1960-tallet hadde Raspe angivelig et seksuelt forhold til den norske presten Øyvind Foss mens de begge var studenter i Berlin. Foss fortalte om sine opplevelser med Raspe i boken Jeg elsket en terrorist. Et oppgjør med Baader-Meinhof. Denne boken skapte furore i Norge da den kom ut i 1981.

Se også[rediger | rediger kilde]