Den tyske høsten

Den tyske høsten (tysk: Deutscher Herbst) betegner komplekset av begivenheter som fulgte med bortføringen av den tyske arbeidsgiverpresidenten Hanns-Martin Schleyer og kapringen av Lufthansa-flyet «Landshut» høsten 1977. Hendelsene markerte en kulminasjon av flere år med venstreekstrem terror, kanskje først og fremst ledet an av Rote Armee Fraktion. Det var den største krise i Vest-Tyskland i etterkrigstiden.

Fra bortførelsen av Schleyer til den harde RAF-kjernens død i fengsel

Den 5. september 1977 ble arbeidsgiverpresident Hanns-Martin Schleyer overfalt på veien i Köln av en RAF-gruppe. Hans sjåfør, livvakt og to politimenn ble omgående skutt og drept, mens Schleyer ble bortført og skjult i et høyhus i Erftstadt-Liblar utenfor Köln. Han ble deretter tvunget til å appellere til den sosial-liberale regjeringen under Helmut Schmidt om å utveksle den fengslede «første generasjonen» av RAF-medlemmer mot ham.

Da regjeringen, i motsetning til ved bortføringen av Peter Lorenz to år tidligere, ikke ville gå med en utveksling, forsøkte RAFs forbundsfeller i PFLP (Kommando Martyr Halimeh) å øke presset ved å kapre Lufthansa-flyet «Landshut». Etter en lang ferd gjennom Middelhavet og den arabiske verden og drapet på flykapteinen Jürgen Schumann, landet flyet på lufthavnen i Mogadishu i det østafrikanske landet Somalia, hvor det ble stormet av tyske GSG 9. Alle gislene ble befridd, men av de fire terroristene (Zohair Youssif Akache alias kaptein Mahmud, Souhaila Andrawes, Riza Abbasi, Nadia Duaibes alias Shanaz Holun) overlevde bare Souhaila Andrawes.

Som reaksjon på dette ble Hanns-Martin Schleyer, som i mellomtiden var blitt bragt over Nederland til Belgia, skutt av sine kidnappere. Hans lik ble funnet om aftenen den 19. oktober i koffertrommet i en Audi 100 parkert i Rue Charles Peguy i grensebyen Mulhouse i Alsace.

Samtidig døde de fengslede RAF-terroristene Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Jan-Carl Raspe i Stuttgart-Stammheim-fengselet. Deres medfange Irmgard Möller overlevde. Tyske myndigheter har hele tiden hevdet at det dreide seg om et koordinert masseselvmord. Konspirasjonsteoretikere på den ekstreme venstresiden har imidlertid påstått at fangene i virkeligheten ble drept av myndighetene. For å støtte denne teorien viser de til at RAF-fangene var adskilt fra kontakt med hverandre, og derfor angivelig vanskelig kunne planlegge dette sammen. Det er også stilt spørsmål om hvordan Baader fikk smuglet en pistol inn i høysikkerhetsfengselet og hvorfor han bare brukte den på seg selv. Möller, som overlevde, benekter også at det var snakk om selvmord, det er fra enkelte hold sådd tvil om hvordan hun var i stand til å stikke seg selv tre ganger så nær hjertet. Blant de fremste daværende kritikerne av den offisielle forklaringen var RAF-advokat Otto Schily, som senere ble sosialdemokratisk innenriksminister.

Som følge av begivenhetene «den tyske høsten» besluttet tyske myndigheter å aldri mer forhandle med terrorister.