Andreas Baader

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andreas Baader
FødtBerndt Andreas Baader
6. mai 1943[1][2]Rediger på Wikidata
MünchenRediger på Wikidata
Død18. oktober 1977[1][2]Rediger på Wikidata (34 år)
Stammheim-fengseletRediger på Wikidata
Gravlagt DornhaldenfriedhofRediger på Wikidata
Beskjeftigelse TerroristRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Rote Armee FraktionRediger på Wikidata
FengselMoabitfengselet, Stammheim-fengselet

Andreas Bernd Baader (født 6. mai 1943 i München, død 18. oktober 1977 i Stammheim-fengselet i Stuttgart) var en av lederne for den såkalte første generasjonen innen Rote Armee Fraktion (RAF), en venstreekstrem terrororganisasjon i Vest-Tyskland som hovedsakelig var aktiv på 1970-tallet. Organisasjonen var også kjent som Baader-Meinhof-banden, etter Baader og Ulrike Meinhof, et annet medlem av gruppen.

Baader var en av de få ledende tyske venstreradikale terrorister som ikke hadde universitetsutdannelse.[trenger referanse]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Baader vokste opp med sin mor, Anneliese. Hans far, arkivaren Berndt Baader, forsvant ved Østfronten henimot slutten av andre verdenskrig og det ble aldri funnet ut av hva som skjedde ham. Baader gjorde i tenårene opprør og valgte blant annet å ikke konfirmere seg og forsøkte å overbevise sin mor å slutte å feire jul.[trenger referanse] Han var en bråkmaker i skolen og kom senere i klammeri med loven i München.[trenger referanse] Dette var en av faktorene til at han på begynnelsen av 1960-tallet flyttet til Vest-Berlin.[trenger referanse] Han slapp å gjøre militærtjeneste.

Baader begynte snart å bevege seg innen studentkretser, uten å selv noensinne studere videre, og kom snart inn i den protestbevegelse som vokste frem blant studentene. Baader gjorde seg bemerket ved å ville gå til angrep med attentater. Det var også da han traff sin livsledsagerske Gudrun Ensslin.

Voldsaksjoner[rediger | rediger kilde]

I 1968 satte han fyr på et varehus i Frankfurt am Main sammen med Gudrun Ensslin, Thorwald Proll og Horst Söhnlein.[trenger referanse] De ble alle dømt til tre års tukthus, men Baader ble løslatt i påvente av ankebehandlingen, og gikk under jorden i 1969, da dommen ble rettskraftig. Han ble arrestert året etter, men samme år befridde Ulrike Meinhof, Irene Goergens, Ingrid Schubert og en annen ukjent gjerningsperson ham fra fangenskapet. Aksjonen, der Meinhof fikk møte Baader i Deutsches Zentralinstitut für soziale Fragen under påskudd av å skulle skrive en bok, blir gjerne regnet som RAFs fødsel.[trenger referanse] En av de ansatte ved instituttet ble skutt og sterkt skadet under aksjonen. Sammen med rundt 20 andre ettersøkte venstreekstremister reiste Baader til Jordan for å få militær trening av den palestinske organisasjonen Fatah.[trenger referanse]

I 1972 deltok Baader i fem bombeangrep som drepte fire og såret over 50, samt i en rekke bankran i Vest-Tyskland.[trenger referanse] Han var på det tidspunktet en av Tysklands mest ettersøkte terrorister.[trenger referanse] 1. juni 1972 ble han, sammen med RAF-medlemmene Jan-Carl Raspe og Holger Meins, arrestert etter en skuddveksling i Frankfurt. 28. april 1977 ble han, etter en rettssak som hadde vart i nesten to år, dømt til livsvarig fengsel.

Med en gisselaksjon ved den vesttyske ambassaden i Stockholm i 1975, samt bortføringen av Hanns-Martin Schleyer, som var president for den vesttyske arbeidsgiverorganisasjonen, og den parallelle kapringen av Landshut i 1977, forsøkte RAF og en palestinsk organisasjon å presse den tyske regjeringen til å løslate Baader og andre terrorister fra fengsel.[trenger referanse] Regjeringen Schmidt valgte å ikke gi etter for kravene. Om morgenen den 18. oktober 1977 ble Andreas Baader funnet skutt på cellen sin i Stammheim-fengselet. Rettsmedisineren fastslo at han hadde begått selvmord.[trenger referanse] På den ytterliggående venstresiden var det likevel en vanlig konspirasjonsteori at han ble myrdet av myndighetene, noe som for eksempel kommer til uttrykk i Odd Nerdrums maleri: Mordet på Andreas Baader.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b nevnt i: Gemeinsame Normdatei , besøksdato: 9. april 2014
  2. ^ a b nevnt i: Brockhaus Enzyklopädie , besøksdato: 9. oktober 2017 , oppført som: Andreas Baader , Brockhaus Online-Enzyklopädie-id: baader-andreas