Rubin Langmo
| Rubin Langmo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. mars 1920 | ||
| Død | 24. jan. 1981 (60 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen Haakon VIIs 70-årsmedalje Krigskorset | ||
Rubin Langmo også kjent under dekknavnet Ruben Larsen (født 9. mars 1920 i Telemark, død 24. januar 1981 i Oslo) var en norsk motstandsmann som gjorde tjeneste i Kompani Linge under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Etter at Tyskland angrep Norge 9. april 1940 tjenestegjorde Langmo som militærpoliti i Valdres.[1] Etter at kampen mot okkupantene var oppgitt i Sør-Norge forlot han Norge om bord på MK «Nyo» som gikk ut fra Ålesund den 30. mai 1940. MK «Nyo» gikk til Baltasound på Shetland.
I Storbritannia gikk han inn i de norske styrkene for å fortsette kampen mot okkupantene. Han ble etter hvert med i Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge. Langmo var blant de første nordmenn som ble rekruttert til Special Operations Executive og fikk opplæring i etterretning og sabotasje.
Allerede i juni 1940 var Langmo tilbake i Norge, der han deltok i en sprengningsaksjon mot rørgaten til Bjølvefossen kraftverk i Hardanger.[1] Aksjonen mot kraftanlegget i Ålvik 17. juni 1940 regnes som den første sabotasjeaksjon mot industrianlegg i Norge under okkupasjonen.[2]
I romjulen 1941 deltok han i Måløyraidet, der han tjenestegjorde som kaptein Martin Linges assistent. Langmos innsats ble særlig lagt merke til av det britiske Special Operations Executive, som også utarbeidet innstilling om dekorering. I statsråd 19. juni 1942 ble sersjant Langmo tildelt Krigskorset med sverd «For fremragende tapperhet under raidet på Måløy 27. desember 1941.»[3]
Langmo deltok i august 1942 i Diepperaidet,[1][4] den allierte landgangsaksjonen ved Dieppe i Nord-Frankrike. Han ble senere på høsten 1942 sendt til østlandsområdet for å støtte oppbygningen av Milorg (Operasjon Bittern).[5] Mot slutten av krigen var Langmo i Nord-Norge, der han fungerte som oversetter og assistent for den allierte overkommandoen.[1]
Etter verdenskrigen[rediger | rediger kilde]
Etter krigen arbeidet Langmo flere år i utlandet, blant annet i Sør-Amerika, Karibia og Frankrike.[1] Han seilte også i utenriksfart. Da han i 1963 vendte tilbake til Norge, ble han fengselsbetjent.[1][6] Langmo var i mange år ved Oslo kretsfengsel.
Langmos krigsopplevelser fortelles i boken Operasjon Norge, som ble utgitt i 1981. På grunn av samarbeidet med Martin Linge og deltagelsen i Måløyraidet, der Linge falt, omtales Langmo også i forfatteren Espen Haavardsholms bok Martin Linge – min morfar. Familieroman med fotografier (utgitt 1993).
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
|
Utmerkelser
|
I tillegg til Krigskorset med sverd ble Langmo også tildelt Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje.[1]
Biografi[rediger | rediger kilde]
- Oddmund Berg: Operasjon Norge. Rubin Langmos krigsopplevelser 1940–45, Oslo: Tiden, 1981, ISBN 82-10-02111-7, ISBN 82-10-02112-5. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g Aftenposten, 9. mars 1970, s. 10.
- ^ «Første sabotasjeaksjon under krigen», Bergens Tidende, 3. september 2001, s. 22.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 53. I innstillingen omtales han ved dekknavnet Ruben Larsen.
- ^ Jens Chr. Hauge: Rapport om mitt arbeid under okkupasjonen, Oslo: Gyldendal, 1995, s. 188.
- ^ Trygve Christensen: Marka og krigen, Oslo: T. Christensen, 1993, s. 27 og 161.
- ^ Aftenposten, 30. januar 1981, s. 19.