Rosenfink

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rosenfink
Rosenfink
Vitenskapelig(e)
navn
:
Carpodacus erythrinus
Pallas, 1770
Norsk(e) navn: rosenfink
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Finkefamilien
Slekt: Carpodacus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: fuktig skog, nær elver eller myrer
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Rosenfink
Underarter:
  • se inndeling!

Rosenfinken (Carpodacus erythrinus) hekker i frodige områder med mye kratt og buskvegetasjon, gjerne i nærheten av vann og våtmarker, men også på gjenvokste hogstflater og i løvskog. Rosenfinken overvintrer i India, og ankommer hekkeområdene i Norge i slutten av mai. Den tilbringer kun noen korte måneder i landet, og trekker sørover i august. Arten er relativt ny som hekkefugl i Norge. De senere år har bestanden i landet trolig gått noe ned igjen.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Rosenfinken er av størrelse omtrent som en gråspurv (13 1/2 – 15 cm). Den har en relativt kraftig bygning, med kraftig bryst og hode, og et relativt kraftig nebb. Voksne hanner er lett gjenkjennelige, med kraftig rødfarge på bryst, isse og overgump. Nebbet og øye er gråsvart, og fuglen er brunfarget på rygg og vinge. Lyserosa fargede spisser på stor- og mellomdekkere danner svake vingebånd. Stjert mørk, og tertiærer svarte med hvite spisser. Undersiden og undergump hvit. Hunner har en brungrå fjærdrakt, med lite kontrast mellom under- og overside. Hoderegionen er også temmelig ensfarget brungrå. Buk og undergump noe lysere. To lysere (men utydelige) vingebånd dannes av tupper på stor- og mellomdekkere. Tertiærer og håndsvingfjær med lyse tupper. Stjert mørk. 1-årige hanner og ungfugler i stor grad lik drakt som hunnene. Kun få hanner får røde fjær den første sommeren. Ungfugler har som regel en ferskere, noe mer brunlig drakt enn voksne hunner.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Carpodacus erythrinus

Sangen kan lett imiteres med plystring, og består av en kort strofe fremført i synkende tonehøyde: "Pui-pu-pui-pu-puuh". Lokkelyden er en kort stigende plystring.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[2] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Collar, N., Newton, I. & Bonan, A. (2017). Finches (Fringillidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Andre kilder[rediger | rediger kilde]

Gyldendals store fugleguide, 3. utgave, 2010. Svensson, L.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.