James George Frazer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
James George Frazer
James George Frazer
James George Frazer, 1933
Født 1. januar 1854
Glasgow, Skottland
Død 7. mai 1941 (87 år)
Cambridge, England
Yrke Antropolog, Forfatter
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
Skottland Skottland
Språk Engelsk
Sjanger Mytologi og komparativ religion

James George Frazer (1. januar 1854 i Glasgow, Skottland7. mai 1941) var en skotsk eller britisk antropolog som var innflytelsesrik i løpet av den første tiden av moderne studier av mytologi og komparativ religion.[1] Han mest berømte verk The Golden Bough (Den gylne greinen, 1890) dokumenterte og detaljerte magiske og religiøse trosforestillinger over hele verden. Frazer postulerte at menneskelig tro utviklet seg gjennom tre stadier: primitiv magi, erstattet av religion, som igjen ble erstattet av vitenskap.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Frazer studerte ved Universitetet i Glasgow og på Trinity College ved Universitetet i Cambridge hvor han tok eksamen med æresbevisning på klassikerne (hans doktoravhandling ble senere utgitt under tittelen The Growth of Plato's Ideal Theory) og forble medlem av den klassiske departementet resten av livet. Han forlot Trinity for å studere jus ved Middle Temple, men praktiserte aldri. Han ble fire ganger valgt til Trinitys tittel «Alpha Fellowship», og ble assosiert med lærestedet for det meste av livet, unntatt for et år, 19071908, da han var ved Universitetet i Liverpool. Han ble adlet i 1914. Han ble ikke blind, men fikk kraftig synsvekkelse fra 1930-tallet og framover. Han og hans hustru Lily døde samme dag innenfor noen timer og ble gravlagt ved kirkegården Ascension Parish Burial Ground i Cambridge, England.

Forskning på myter og religion ble hans område for forskningsområde. Med unntak av Italia og Hellas reiste Frazer ikke utenlands. Hans primære kilder var antikkens fortellinger og spørsmål sendte med brev til misjonærer og britiske myndighetsrepresentanter over hele kloden. Frazers interesse for antropologi ble vekket da han leste E. B. Tylors Primitive Culture (1871) og ble oppmuntret av sin venn, den bibelske forskeren William Robertson Smith, som knyttet Det gamle testamente til tidlig hebraisk folkeminne.

Den gylne greinen[rediger | rediger kilde]

Frazer var ikke den første som studerte religion omfattende som et kulturelt fenomen framfor en teologisk synsvinkel. Han var dog den første som detaljerte forholdene mellom myter og ritualer. Hans teorier om totemisme ble avløst av Claude Lévi-Strauss og hans visjoner om det årlige offer for Årets Konge som ennå ikke var blitt født ved feltstudier. Hans generasjons valg av darwinistisk evolusjon som en sosial paradigme, tolket av Frazer som tre stadier i menneskelig utvikling – magi fremmet religion, som igjen kulminerte i vitenskap – har ikke blitt bevist som gyldig.[2] Dog, Den gylne greinen, hans studier av antikkens kulter, riter og myter, inkludert deres parareller med tidlig kristendom, er uten tvil hans største verk, og blir fortsatt hjemsøkt av dagens mytografer for dens detaljerte informasjon. Boken påvirket René Girard, og førte til at han begynte å studere antropologi for å utvikle hans etterligningsteori om syndebukken. Verkets påvirkning hadde effekt langt utover de konvensjonelle grensene av den akademiske verden; den symbolske syklus av liv, død og gjenfødelse som Frazer fant bak myter av alle herkomster fanget en hel generasjon av kunstnere og poeter. Kanskje det mest bemerkelsesverdige produkt av denne fascinasjonen er T. S. Eliots store dikt The Waste Land (Ødelandet). En nyere innflytelse er slutten på Francis Ford Coppolas film Apokalypse nå! En kopi av Den gylne greien figurerer for øvrig i en av de siste scenene av filmen. Også Rudyard Kipling, W.B. Yeats og D.H. Lawrence hørte til dem som tok inntrykk av Frazer.

Den første utgaven som kom i to bind ble utgitt i 1890. Tredje utgave ble gjort ferdig i 1915 og kom i tolv bind og med et supplementbind lagt til i 1936. Han utga også en forkortet utgave i ett bind, hovedsakelig satt sammen av hans hustru i 1922, med en del kontroversielt materiale fjernet fra teksten.[3]

Jane Ellen Harrison, en respektert historiker av gresk religion og en medlem av Newnham College ved Universitetet i Cambridge, ga Frazers umåtelig populære verk akademisk troverdighet, og den har opprettholdt sitt rykte som klassiker for folk flest.

Boken er komponert som en kommentar til og forklaring på et eiendommelig ritual fra romersk religion i en helligdom for gudinnen Diana ved Nemisjøen, sør for Roma. Denne helligdommen var voktet av en prest som var en rømt slave og som hadde fått sitt embete ved å drepe forgjengeren. Frazer mente at dette ritualet må ha vært fra en meget eldre tid. Han antok at grunntanken bak ritualet hadde vært at kraften for livsframbringelse var knyttet til en kropp (for eksempel et tre eller en prest), at kraften med tiden ble svekket sammen med kroppen den besto av, og at kraften kunne fornyes ved å bli overført til en ny kropp ved hjelp av drepe (eller felle) den gamle kropp. Frazer mente at dette kunne sannsynliggjøres ved å sammenligne med magiske og religiøse forestillinger og ritualer fra hele jorden. Frazers overordnede teori overbeviste ikke hans fagfeller, men Frazer fornyet forskningen av den gresk-romerske antikken ved å dra inn etnografisk viten om opprinnelige kulturers myter, ritualer og forestillinger som opp til årene fram til den første verdenskrig var blitt innsamlet fra store deler av verden. I dag betraktes Frazers verk som foreldet, men hans innsats står fortsatt, først gjennom at han var en foregangsmann i sitt fag, men også takket være det store faktamaterialet som han samlet inn.

En viktig samtidig kritikk av Frazers evolusjonistiske menneskesyn ble formulert av den danske religionshistoriker Vilhelm Grønbech i hans verk Primitiv religion fra 1915.

Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]

  • Creation and Evolution in Primitive Cosmogenies, and Other Pieces (1935)
  • The Fear of the Dead in Primitive Religion (1933–36)
  • Condorcet on the Progress of the Human Mind (1933)
  • Garnered Sheaves (1931)
  • The Growth of Plato's Ideal Theory (1930)
  • Myths of the Origin of Fire (1930)
  • Fasti, av Ovid (tekst, oversettelse og kommentarer), 5 bind (1929)
    • forkortet utgave i et bind (1931)
  • Devil's Advocate (1928)
  • Man, God, and Immortality (1927)
  • The Gorgon's Head and other Literary Pieces (1927)
  • The Worship of Nature (1926) (from 1923–25 Gifford Lectures,[4])
  • Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), av Apollodorus (tekst, oversettelser og noter), 2 bind (1921): ISBN 0-674-99135-4 (bind. 1); ISBN 0-674-99136-2 (bind. 2)
  • Folk-lore in the Old Testament (1918)
  • The Belief in Immortality and the Worship of the Dead, 3 bind (1913–24)
  • The Golden Bough, 3. utg.: 12 bind (1906-15; 1936)
  • Totemism and Exogamy (1910)
  • Psyche's Task (1909)
  • The Golden Bough, 2. utg.: utvidet til 6 bind (1900)
  • Descriptions of Greece, av Pausanias (oversettelser og kommentarer) (1897)
  • The Golden Bough: a Study in Magic and Religion, 1. utg. (1890)
  • Totemism (1887)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Beard, Mary: Frazer, Leach, and Virgil: The Popularity (and Unpopularity) of the Golden Bough. Comparative Studies in Society and History, 34.2 (April 1992:203-224).
  2. ^ Se Sosialdarwinisme og Menneskelig utvikling
  3. ^ For historien bak Den gylne greinen, se Fraser, R.: The Making of The Golden Bough: The Origins and Growth of an Argument (London, 1990).
  4. ^ Gifford Lecture Series - Books ved www.giffordlectures.org

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: en:James George Frazer – sitater