Palais des Tuileries

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tuileriene kan sikte til både palasset (her) eller til hagen Jardin des Tuileries, eller til helheten.
Tuileriepalasset før 1871 - Set fra Louvreplassen
Rød markering viser slottets plassering frem til 1871

Palais des Tuileries, Tuileriene (fransk les Tuileries) var det tidligere residensslott i Paris i Frankrike. Tuileriene ble sammenbygd med Louvre, grunnlagt 1564 og ødelagt under kommunardernes oppstand i 1871.

Tuileries-palasset lå på den delen av Tuileriparken som i dag kalles Jardin du Carrousel.

Bygningshistorie[rediger | rediger kilde]

Slottet fikk sitt navn av et tuilerie, dvs teglbrenneri som opprinnelig lå på grunnen. Den første begynnelse til tuileriene gjorde Katarina av Medici i 1564 under ledelse av byggmesteren Philippe de l’Orme og siden Jehan Bullant; de bygde i fransk renessansestil. Men bare en mindre del av slottet, den midterste, som vendte mot haven, ble bygd i Katarinas tid.

Henrik IV av Frankrike lot slottet betydelig utvide av byggmesteren Androuet du Cerceau, to nye fløyer bandt det sammen med Louvre, og han tilbygde Flora-paviljongen i sør.

Ludvig XIV foretok enda større endringer. Årene 166065 lot han Louis Le Vau fullføre slottsfscaden mot nord; de av de l’Orme oppførte bygninger ble høyere, midtpavilongen (Pavillon de l'Horloge) fikk i stedet for sin tidligere runde kuppel nå en kantet, og Marsan-paviljongen ble tilbygd inn mot byen. Senere forandringer, især indre, skjedde under det første keiserdømme. Under Ludvig Filip utførte Pierre François Léonard Fontaine ytre tilbygg. Under det annet keiserdømme ble Flora-paviljongen ombygd av Hector Lefuel, som etter 1871 gjenoppførte Flora- og Marsan-paviljongene.

Under den franske revolusjon og Napoleon[rediger | rediger kilde]

Bourbonene benyttet kun midlertidig Tuilerierne til residens; først Ludvig XVI ble etter bortførelsen fra Versailles 6. oktober 1789 under den franske revolusjon nødt til å bosette seg der, og Nasjonalforsamlingen tok opphold i ridehuset. Berømt ble Tuilerierne de den 20. juni 1792 pøbelen trengte inn og påsatte kongen jakobinernes røde lue, Den 10. august 1792 gikk mot slottet det veldige stormløp som voldte kongedømmets omstyrtelse og sveitsergardens heltemodige fall.

Årene 179395 ble Nasjonalkonventets møter holdt i Teatersalen; under Direktoriet huset Tuileriene såvel de yngres som de eldres råd. Den 1. februar 1800 oppslo Napoléon Bonaparte her sin residens som Førstekonsul og bodde der også som keiser. Han oppførte monumentet Arc de triomphe du Carrousel foran hovedinngangen på slottet.

Bourbonene oppslo likeså under restaurasjonen sin residens her, til Folkestormen 29. juli 1830 på nytt gikk mot slottet og styrtet kongedømmet; også Ludvig-Filip bodde der inntil 24. februar 1848.

Under Pariskommunen i 1871 ble slottet stormet og påtent, og bare utbrente fasader ble stående igjen. Mesteparten ble deretter revet.

Slottets ødeleggelse[rediger | rediger kilde]

Ruinene av slottet etter brannen 1871 og før rivingen i 1883 - sett fra Louvre-plassen

Årene 185270 var Tuileriene det annet keiserdømmes hovedslott, men 24. mai 1871 ble det stukket i brann av kommunarderne med kruttfat og petroleum. Regjeringens tropper forsøkte forgjeves å slukke brannen. I 1883 ble ruinene fjernet, så Marsan- og Flora-paviljongene er det eneste som er tilbake av slottet.

Den vakre Tuilerihaven, som ble grunnlagt og beplantet av Katarina av Medici, fikk under Ludvig XIV ved hagearkitekten André Le Nôtre det preg den nå hovedsakelig fortsatt har, som en typisk «fransk have» prydet med kunstverk.

Gjenoppførelsesplanler[rediger | rediger kilde]

Siden 2003 har en komité arbeidet for gjenoppførelsen av slottet. Denne har fastsatt kostnadene for en gjenoppførelse til ca. 300 millioner euro.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]