Ève Curie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ève Curie
Ève Curie.jpg
Født6. desember 1904[1][2][3][4]
Paris[5]
Død22. oktober 2007[1][2][3][4] (102 år)
New York[5]
Ektefelle Henry Richardson Labouisse
Far Pierre Curie
Mor Marie Curie
Søsken Irène Joliot-Curie
Utdannet ved Collège Sévigné
Beskjeftigelse Pianist, journalist
Nasjonalitet Frankrike, USA
SpråkFransk, engelsk
Utmerkelser Offiser av Æreslegionen, National Book Award
SjangerSelvbiografi, artikler

Ève Curie (6. desember 190422. oktober 2007) var en fransk og amerikansk skribent, journalist og pianist. Hun var den yngste datteren av Marie Curie og Pierre Curie. Hennes søster var Irène Joliot-Curie og hennes svoger var Frédéric Joliot-Curie. Ève var den eneste medlem av familien som ikke valgte en karriere innen vitenskapen og som ikke vant en Nobelpris, skjønt hennes ektefelle Henry Richardson Labouisse, Jr. kunne ta imot en Nobelpris i 1965 på vegne av UNICEF. Hun arbeidet som journalist og forfattet sin mors biografi Madame Curie og en bok om krigsreportasje, Journey Among Warriors. Fra 1960-tallet dedikerte hun seg til å arbeide for UNICEF, og skaffet hjelp til barn og mødre i utviklingsland.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Etter å ha avsluttet sin skolegang med de beste karakterer, studerte Ève filosofi ved Sorbonne, og tok sin eksamen med innstilling, men kom ikke til å fortsette sin akademiske løpebane. Musikken hadde fanget henne, og hun utdannet seg som pianistinne og debuterte i Paris i 1925. I årene som fulgte hadde hun konserter rundt om i Frankrike og Belgia.

Curie fattet etterhvert økende interesse for litterært og journalistisk arbeid. Etter sin mors død i 1934 trakk hun seg tilbake til en liten leilighet i Auteuil (Yvelines) i Yvelines for å skrive biografien om sin mor. Madame Curie ble utgitt i 1937 og ble en bestselger. Under andre verdenskrig skrev Curie krigsreportasjeboka Journey Among Warriors.

UNICEF[rediger | rediger kilde]

Den 19. november 1954 giftet hun seg med den amerikanske politikeren og diplomaten Henry Richardson Labouisse, Jr., som var USAs ambassadør i Hellas fra 1962 til 1965. Ève Curie ble amerikansk statsborger i 1958. Fra 1960-tallet viet hun seg til arbeid for UNICEF. I 1965 oppga Richardson Labouisse sin jobb for den amerikanske regjeringen da FNs generalsekretær U Thant tilbød ham posisjonen som sjef for UNICEF. Han hadde denne posisjonen fram til 1979, aktivt støttet av sin hustru, som også arbeidet for organisasjonen og ofte ble kalt for "UNICEFs førstefrue". Sammen besøkte de mer enn 100 land, hovedsakelig i den tredje verden som fikk støtte fra UNICEF. I 1965 ble UNICEF tildelt Nobels fredspris.[6] Det var ekteparet Curie -Labouisse som mottok prisen på vegne av organisasjonen. Hun ble enke i 1987.

Ève Curie døde mens hun sov den 22. oktober 2007 i sin bolig på Sutton Place i Manhattan, 102 år gammel.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b data.bnf.fr, 31. jan. 2018, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14009081q
  2. ^ a b Filmportal.de, 9. okt. 2017, Ève Curie, 11182b6eb4e644f39a2d5804106cdc16
  3. ^ a b Find a Grave, 31. jan. 2018, Eve Curie, 22456774
  4. ^ a b SNAC, 31. jan. 2018, Ève Curie, w6m913sf
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 31. jan. 2018
  6. ^ Pace, Eric (27. mars 1987): «Henry Labouisse's obituary in New York Times». The New York Times.
  7. ^ «UNICEF mourns the death of Ève Curie Labouisse».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]