Indigoalvesmett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Indigoalvesmett
M. s. splendens
M. s. splendens
Vitenskapelig(e)
navn
:
Malurus splendens
Quoy & Gaimard, 1830
Saxicola splendens
Norsk(e) navn: indigoalvesmett
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Alvesmettfamilien
Slekt: Malurus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: tørre og halvtørre områder med krattskog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for indigoalvesmett
endemisk for Australia

Indigoalvesmett (Malurus splendens) er en art i alvesmettfamilien (Maluridae) og tilhører gruppen av sangfugler (Passeri), som er spurvefugler (Passeriformes). Arten er endemisk for Australia og overlever i kraft av fire underarter. Den regnes som en søsterart til blåalvesmett (M. cyaneus).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Indigoalvesmetten er en liten langstjertet fugl som forekommer over store deler av det australske kontinentet, fra det sentrale vestre New South Wales og sørvestre Queensland til Vest-Australias kyst. Den holder for det meste til i tørre eller halvtørre områder med krattskog.[1] Fuglen eter for det meste insekter, som maur, småbiller, gresshopper, rettvinger og nebbmunner, men de kan også ete leddyr, som edderkopper og skolopendere.[1]

Arten måler cirka 11,5–13,5 cm og veier omkring 8–11 g.[1] Den viser en høy grad av kjønnsdimorfisme der hannen i hekkedrakt er blå med svarte detaljer, mens ikke-hekkende hanner (har koboltblå stjert), hunner og ungfugler stort sett er gråbrune. Det er lite som skiller de fire underartene, annet enn (for hannene) intensiteten i den blå hekkedrakten. Tre av dem har et sort felt på overgumpen, men ikke nominatformen. Den blir til gjengjeld mest intens koboltblå og fiolettblå. Dette ga opphav til oppfatningen at hannen var polygam, da alle gråbrune individer ble betraktet som hunner.

Indigoalvesmetten hekker kooperativt, ofte med flere hjelpere (som regel unfugler fra tidligere år).[1] Hunnen kan legge opptil fire ganger årlig og kan fø opp mer enn ett kull i året.[1] Hekketiden varer fra august til januar. Parene holder sammen gjennom hekketiden, men er seksuelt promiskuøse.[1] Redet bygges av hunnen og er formet som en oval dome med sideinngang nær toppen.[1] Det består av gress fôret med dun og fjær og er typisk plassert i et kratt 30–250 cm over bakken.[1] Hunnen legger vanligvis 2–4 egg (typisk tre) som hun normalt ruger på i 14–15 dager (12–17 dager).[1] Ungene blir i redet i 10–13 dager og mates av alle medlemmene i gruppen. De er uavhengige etter cirka 40 dager.[1]

I dag omfatter arten et antall taksa som tidligere ble kategorisert som egne arter.

Inndeling og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Rowley & Russell (2017).[1] Fire underarter anerkjennes, men flere har blitt beskrevet. Disse regnes imidlertid som overgangsformer med kun kliniske forskjeller i fjærdrakten. Rasen whitei (New South Wales) er for eksempel en klinisk variant av melanotus, og aridus har blitt inkludert i nominatformen. Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[2] Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun en foreløpig beskrivelse på en art som ikke har blitt offisielt navngitt enda.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k Rowley, I. & Russell, E. (2017). Splendid Fairy-wren (Malurus splendens). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/59761 on 16 September 2017).
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]