Plansje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En pedagogisk plansje, bildediagram eller grafisk framstilling som synliggjør og sammenlikner høyden på kjente skyskrapere og Eiffel-tårnet gjennom skjematiske avbildninger.
Plansje utført som kopperstikk av Juan Valverde de Amusco og gjengitt i ei lærebok i anatomi fra 1559. Dette er en pedagogisk sakillustrasjon der muskelmodellen selv holder både kniven og huden.
Botanisk sakillustrasjon av ei epleplante fra plansjeverket Köhlers Medizinal Pfläntzen fra 1887. Håndverkeren eller illustratøren formidler på en forbilledlig estetisk måte detaljer og hovedtrekk.
Bildeplansje over vanlige engelske ord med japansk oversettlese. Tresnitt av Tsunajima Kamekichi trykt på hōsho-papir 1887.

Plansje er en grafisk plate eller klisjé som brukes til å trykke bilder fra, eller et avtrykk fra en slik trykkplate. Ordet brukes også om illustrasjoner og bilder som er trykt for seg i en bok, om bildeoversikter og diagrammer i ulike medier, veggplansjer, plakater med pedagogisk innhold og annet. Begrepet Plansjeliknende bildetrykk, gjerne av populære motiver i farger og solgt som løse bildeark, oppstod allerede med trykkunsten på 1400-tallet, Plansjer, plakater og tilsvarende trykk ble imidlertid for alvor utbredt da litografi-teknikken kom på 1800-tallet og en kunne trykke store opplag av fargetegninger billigere enn før.

Ordbakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ordet plansje er lånt fra det franske plance som igjen har fått ordet fra det latinske planca, det vil si «planke», et ord som også er i slekt med «plan». På engelsk kalles «veggplansje» wall chart, «plansje i bok» plate og «plansjediagram» chart. «Bildeplansje» kalles på tysk Bildtafel, mens «plansje med tegninger» på fransk heter planche à dessin.

Bildeplansjer[rediger | rediger kilde]

Litografi er en trykketeknikk som gir rike nyanser og presise streker i store opplag. Den egner seg derfor godt til store plansjer med vitenskapelige illustrasjoner. Fargeplansje fra Ernst Haeckels Kunstformen der Natur (1904) som viser sjøanemoner.

Plansjer som grafiske plater eller blad kan være utført som tresnitt, kobberstikk, stålstikk, litografi eller i en annen grafisk teknikk. Ordet plansje har siden fått betydningen illustrerende tegning eller bilde som er gjengitt på et eget blad i ei bok der teksten ellers er trykt med tradisjonelt boktrykk. Slike trykte, helsides illustrasjoner kan være kart, tabeller og oversikter eller vitenskapelige eller tekniske saktegninger av for eksempel gjenstander, dyr og planter. Veggplansjer er tilsvarende store bilder montert på stiv kartong til bruk i for eksempel klasseromsundervisning.

Det er mange bokverk som er kjent for sine vakre og pedagogisk gode plansjer. Også nye bokillustratører arbeider med det gamle håndverket å male eller tegne plansjer, selv om digitale teknikker og fotografi for en stor del har overtatt.

Litografi er en trykketeknikk som kom på 1800-tallet og gjorde det mulig å trykke tegninger i store opplag før trykkoriginalen ble slitt. Teknikken gir dessuten rike nyanser og presise streker i tegningen, og egner seg særlig godt til store plansjer og vitenskapelige illustrasjoner. Litografi har derfor blant annet vært benyttet til å lage store mengder fargerike undervisningsplansjer på 1800- og 1900-tallet. Slike plansjer finnes fortsatt i de fleste gamle arkivene i norske og utenlandske skoler.

Eksempler på ulike typer plansjer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Skoleplansjer[rediger | rediger kilde]