Camillo Golgi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Camillo Golgi
Camillo Golgi nobel.jpg
Født7. juli 1843[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Corteno GolgiRediger på Wikidata
Død21. januar 1926[5][1][2][3]Rediger på Wikidata (82 år)
Pavia[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Monumental cemetery of PaviaRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Pavia (18601865)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Cell biologist, lege, nevrolog, professor, patolog, anatom, politiker, biologRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet Italia (18611926)Rediger på Wikidata
Medlem av
11 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Göttingens vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Kungliga Vetenskapsakademien, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, Académie nationale de médecine, Royal Academy of Medicine of BelgiumRediger på Wikidata
Utmerkelser Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1906)[7][8], Pour le Mérite for vitenskap og kunstRediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Pavia
FagfeltMalaria
Akademisk gradDoctor medicinae

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1906

Camillo Golgi (født 7. juli 1843 i Corteno Golgi, død 21. januar 1926 i Pavia) var en italiensk lege (histolog og cytolog). Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1906 for sine oppdagelser av strukturer i nervesystemet. Flere strukturelle termer innen histologien bærer hans navn, blant annet Golgiapparatet, en organelle i eukaryote celler.

I 1890 identifiserte malariaens tre forskjellige sykdomsutløsere og utviklet en metode for å forografere parasittens utvikling.

Plate hengende ved Golgis hjem, Strada Nuova, Pavia, Italia

Nervesystemets Golgiceller[rediger | rediger kilde]

Golgi virket som lege ved et sykehus for uhelbredelig syke, der han med svært dårlig utrustning i 1873 oppdaget teknikken med å bruke sølvnitrat til å farge nervevev, en uvurderlig metode i den fortsatte forskningen på nervesystemet

Denne fargingen gjorde det mulig for ham å påvise en spesiell type nervecelle i hjernen («Golgicelle») med tallrike korte utskudd (dendritter) som gjør at den kan sammenbinde mange andre nerveceller.

Oppdagelsen av Golgicellene fikk den tyske anatomen Wilhelm von Waldeyer til å fremsette teorien om at nervecellen (nevronet) er nervesystemets grunnleggende enhet, noe som senere ble slått fast av spanjolen Santiago Ramón y Cajal og som innebar et viktig steg i utviklingen av den moderne nevrologien. Ramón y Cajal delte Nobelprisen med Golgi.

Golgis tegning av hippocampus.
Sitataldrig i mitt liv troet det var mulig at fremstille så elegante og distincte præparater af nærvesystemet som jeg har seet her hos GolgiSitat
Fridtjof Nansen etter å ha besøkt Golgi i 1886 for å lære fargeteknikken.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]