Santiago Ramón y Cajal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Santiago Ramón y Cajal
Cajal-Restored.jpg
Født 1. mai 1852
Petilla de Aragón, Navarra, Spania
Død 18. oktober 1934 (82 år)
Madrid, Spania
Gravlagt Cementerio de la Almudena
Utdannet ved University of Zaragoza
Doktorgradsveileder Aureliano Maestre de San Juan
Yrke lege, hjerneforsker, naturviter, professor, fotograf
Nasjonalitet Spansk
Medlem av Royal Society
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Kungliga Vetenskapsakademien
Real Academia de Ciencias Exactas, Físicas y Naturales
Det ungarske vitenskapsakademiet
Royal Spanish Society of Natural History
Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg
Utmerkelser Nobelprisen i fysiologi eller medisin, Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Pour le Mérite, Helmholtz-medaljen
Institusjoner Universidad Central
Universitetet i Barcelona
Fagfelt Neurovitenskap

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1906

Santiago Ramón y Cajal (født 1. mai 1852 i Petilla de Aragón i Spania, død 17. oktober 1934 i Madrid) var en spansk lege som ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1906.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Som barn ble Ramón y Cajal overført fra skole til skole på grunn av dårlig oppførsel og anti-autoritære holdninger. Det er en illustrasjon både på hans opprørskhet og begavelse at Ramón y Cajal ble fengslet som elleveåring, etter å ha ødelagt byporten der han bodde med en hjemmelaget kanon.

Ramón y Cajals far var selv lege. Etter at faren til slutt begynte å lære ham opp hjemme, ble Ramón y Cajal interessert i biologi. Sommeren 1868 tok faren ham med til gravlunder for å finne menneskelige levninger som kunne brukes til anatomiske studier. Å lage skisser av bein ble et vendepunkt for sønnen, som bestemets seg for å studere medisin.[1]

Medisiner[rediger | rediger kilde]

Santiago Ramón y Cajal publiserte fra 1880 en stor mengde vitenskapelige arbeider, for det meste berørende nervevevenes histologi, av hvilke mange fikk grunnleggende betydning for nerve- og hjerneforskningen. Han ble således en av de store pionérer innen utforskningen av nervesystemet, og var den som oppdaget at nervesystemet består av milliarder av enkeltceller.

Han beskrev disse cellene, kalt nevroner, og gjorde i tillegg en rekke andre oppdagelser. Ramón y Cajal var den første til å innse at nevroner overfører elektrisk strøm bare i én retning, fra dendrittene ned til enden av aksonet.

Ramón y Cajals oppdagelser ble gjort på grunnlag av Camillo Golgis teknikk for å synliggjøre nevroner. De to delte også nobelprisen i 1906. Likevel var de hele tiden vitenskapelige rivaler, og Golgi aksepterte aldri Ramón y Cajals store oppdagelse -- at nevronene er selvstendige enheter.

I en periode på 10 år bodde Santiago Ramón y Cajal i Ayerbe, og det er opprettet et museum til minne om ham der.

Santiago Ramón y Cajal

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stanley Finger: Minds behind the brain: A history of the pioneers and their discoveries, Oxford University Press, New York, 2000.
  • M.S. Gazzaniga, R.B. Ivry, G.R.Mangun (2002): Cognitive neuroscience: The biology of the mind (2. utg.). New York: W. W. Norton.
  • Ingrid Kästner: Santiago Ramón y Cajal, i: Wolfgang U. Eckart und Christoph Gradmann (Hrsg.): Ärztelexikon. Von der Antike bis zum 20. Jahrhundert, 1. Aufl. 1995 C. H. Beck München S. 296, Ärztelexikon. Von der Antike bis zur Gegenwart, 2. Aufl. 2001, S. 259, 3. Aufl. 2006 Springer Verlag Heidelberg, Berlin, New York

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Finger, Stanley (2000). «Chapter 13: Santiago Ramon y Cajal. From nerve nets to neuron doctrine». Minds behind the brain: A history of the pioneers and their discoveries. New York: Oxford University Press. s. 197–216. ISBN 0-19-508571-X. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]