Hurtignudler
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| Hurtignudler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Type mat | ||
| Opprinnelse | Japan | ||
| Opphavsperson | Momofuku Andō | ||
| Introdusert | 1950-årene | ||
Hurtignudler er et hurtigmatprodukt bestående av nudler som har blitt forbehandlet med varme og deretter tørket, og som ofte selges med en pakke smakstilsetning og/eller smakssatt olje. Hurtignudler tilberedes vanligvis ved å tilsette kokende vann og la blandingen stå i to til fem minutter. Hurtignudler ble oppfunnet av Momofuku Andō, grunnlegger av det japanske foretaket Nissin Foods.
Historie
[rediger | rediger kilde]Hurtignudler ble oppfunnet av Momofuku Andō, som introduserte produktet på det japanske markedet den 25. august 1958, under navnet Chikin Ramen. Momofuku Ando ble født i sørvest Taiwan mens Taiwan var under japansk styre. På 1960-tallet ble produktet hans populært i USA, og det ble opprettet en amerikansk fillial av selskapet Nissin Foods. I 1971 lanserte Nissin et nytt produkt; hurtignudler i en vanntett kopp.
Ifølge en japansk undersøkelse i 2000 er hurtignudler den viktigste japanske oppfinnelse av 1900-tallet.[1] Siden 2008 har om lag 94 milliarder porsjoner av hurtignudler blitt spist hver år. Kina konsumerer 45 milliarder pakker av instantnudler per år, 48 prosent av verdens konsumering. Indonesia, 14 milliarder; Japan, 5.1 milliarder. Per kapital konsumerer sørkoreanere den største mengden av hurtignudler, 69 per kapital per år.[2]
Hurtignudler er ikke bare populære blant studenter, de kan også være en økonomistatus. Mama Noodles Index ble startet i 2005 for å holde styr på salget av Mama Noodles, den største hurtignudelprodusenten i Thailand.[3]
Helsebekymringer
[rediger | rediger kilde]Ernæringseksperter rundt om i verden har advart mot produktet, på grunn av dets høye innhold av raske karbohydrater, fett og salt.[4][5][6] I 2024 advarte det norske Mattilsynet i tillegg mot at hurtignudler kan inneholde stoffet capsaicin, som kan forårsake akutte helseplager.[7]
Det har også blitt advart mot dioksin og andre hormonlignende stoffer som teoretisk kan være smittet fra emballasjen, og lim som brukes til å pakke hurtignudler. Det ble begrunnet at skadelige stoffer kan sige inn i suppen når varmt vann ble lagt til hurtignudler. Etter en rekke studier ble gjennomført, valgte ulike organisasjoner endringer i emballasjen for å møte disse bekymringene.[8][9]
En annen bekymring når det gjelder inntak av stekt mat, inkludert hurtignudler, er en mulig tilstedeværelse av oksidasjonsprodukter som følge av dårlig vedlikehold av oljen. Hvis matolje ikke oppbevares ved riktig temperatur eller skiftes ut ofte nok, kan disse oksidasjonsprodukter, som er mistenkt for å utgjøre ulike helserisiko, være tilstede i maten. Riktige produksjonsstandarder minimerer risikoen.[10][11][12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Japan votes noodle the tops». BBC News. 12. desember 2000. Besøkt 25. april 2007. BBC News
- ↑ «National Trends in Instant Noodles Demands». World Instant Noodles Association (WINA). Arkivert fra originalen 6. juni 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. juni 2012. Besøkt 5. januar 2011.
- ↑ «Using their noodles – World». Melbourne: theage.com.au. 5. september 2005. Besøkt 29. mai 2009.
- ↑ Thomassen, Jan Inge (22. september 2008). «- Hurtignudler like usunt som chips». NRK. Besøkt 10. februar 2026. «- Folk tror at hurtignudler er mat, men det burde vært diskvalifisert som mat. Næringssammensetningen ligner på chips. Nudlene har raske karbohydrater, mye fett, feil type fett, og mye salt, sier Bere.»
- ↑ Ahmed, Kaamil; Kimeu, Caroline; Adetayo, Ope (28. desember 2023). «‘People eat two or three packets a day’: how instant noodles took over the world». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 10. februar 2026. «The popularity of instant noodles is spreading quickly in developing countries: in Africa, South America and parts of Asia where noodles are not part of traditional diets. This has come with concerns about their link to the rise of non-communicable diseases, particularly those related to the heart, because of the high levels of salt they typically contain.»
- ↑ Reporter, Staff (15. september 2025). «Dying for some instant noodles? Mortality risk can go up if you eat them frequently». Macao News (på engelsk). Besøkt 10. februar 2026.
- ↑ «Capsaicin i nudler og annen sterk mat». Mattilsynet (på norsk). 15. juli 2024. Besøkt 10. februar 2026.
- ↑ «Technical Data». NALGENE Labware. Arkivert fra originalen 4. juli 2003. Besøkt 2. november 2009.
- ↑ «Japan Offspring Fund». Tabemono.info. Besøkt 2. november 2009.
- ↑ Gotoh, N.; Watanabe, H; Osato, R; Inagaki, K; Iwasawa, A; Wada, S; m.fl. (2007). «Novel approach on the risk assessment of oxidized fats and oils for perspectives of food safety and quality. I. Oxidized fats and oils induces neurotoxicity relating pica behavior and hypoactivity». Food and Chemical Toxicology. Elsevier. 44 (4): 493–498. PMID 16253412. doi:10.1016/j.fct.2005.08.023.
- ↑ Gotoh, Naohiro; m.fl. (2005). «New Sight on the Possibility of the Neurotoxic Behavior Affected by the Oxidized Compounds in Fats and Oils». Journal of Oleo Science. 54 (7): 397–405.
- ↑ Gotoh, Naohiro (2005). «The importance of peroxide value in assessing food quality and food safety». Journal of the American Oil Chemists' Society. Springer. 83 (5): 473–474. doi:10.1007/s11746-006-1229-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Instant noodles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
