Holden hovedgård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cappelen Holding AS
Org.formAksjeselskap
Org.nummer983 454 348
Etablertca. 1729
LandNorge
Styreleder Carl Diderik Cappelen
Adm. dir. Birger Solberg
Nettsidecho.no
Holden hovedgård: Fasaden mot parken ca. 1900. Foto: Axel Theodor Lindahl

Holden er en herregård på Ulefoss i Telemark. Den har en fredet og privat park som har plener, blomsterbed, busker og store trær, samt et jernmonument over maleren August Cappelen, som vokste opp på Holden.

Sammen med Holden og Ulefos Jernværk hører bl.a. to kraftverk (Vrangfoss kraftverk) med samlet produksjon ca. 220 GWh, ca. 226 000 dekar skog og den nærliggende Holla gård som er Telemarks største med innmark på ca. 1 000 da.

Bebyggelsen[rediger | rediger kilde]

Hovedbygningen ligger i en inngjerdet park i sentrum av Ulefoss. Hovedhuset var opprinnelig en lang, lav bygning fra ca. 1730 oppført i slaggsten. Hovedbygningen ble ombygd og utvidet i 1850-årene. Det var jernverkseier Severin Diderik Cappelen som da fikk iverksatt en stor ombygging, etter planer utarbeidet av byarkitekt Hother Bøttger, Skien. Hovedbygningen har nå tre fløyer med innkjørsel i vestfløyen og den er åpen mot øst og parken. Gårdsplassen er flankert av hovedfløyen på nordsiden i to etasjer og stallfløyen på sørsiden. Taklinjen mot gården er sammenhengende og ligger 9 meter over grunnen i alle tre fløyer. Mot nord har hovedbygningen en stor terrasse ut mot parken.

Eierne[rediger | rediger kilde]

Holden hovedgård: Innkjøringspartiet

Holden har vært eid av familien Cappelen etter at eiendommene ble kjøpt i 1835 av Diderik von Cappelen (1795–1866) fra Skien. Eiendommene kjøpte han sammen med Nicolai Benjamin Møller som imidlertid ble utløst igjen i 1836. Fra da av er Holden brukt som navn på herregården, mens Ulefos Jernværk er navnet på industrivirksomheten.

Diderik Cappelen flyttet til Holden med sin ektefelle E.S.M. Henriette født Løvenskiold (1796–1876). Hun var søster til Margrethe Frederikke født Løvenskiold, som var gift med Holdens tidligere eier, den danskfødte baron Eggert («Aga») C.F. Løvenskiold (1788–1861), som var hennes tremenning. Han måtte i 1833 selge verket med hovedgården på auksjon der Staten var kjøper og sto som eier inntil 1835. Margrethe Frederikke og Henriette var begge døtre av kammerherre Severin Løvenskiold (1734–1818), gift med Benedicte Henrica født Aall (1756–1813), og eier av jernverkene Fossum og Bolvik i Telemark.

Eiere i familien Cappelen har deretter vært: jernverkseier Severin Diderik Cappelen, kammerherre Diderik Cappelen, godseier H.S.D. Cappelen, sivilingeniør Diderik Cappelen og siviløkonom Carl Diderik Cappelen som er nåværende eier.

Eiere av Holden og Ulefos Jernværk, før 1833, var: riksadmiral Ove Gjedde (død 1660) som sammen med lensherren Preben von Ahnen (d. 1675) opprettet jernverket i 1657, og bl.a. assessor og borgermester Anders Madsen (d. 1670), Tønsberg, kammerherre F. G. AdelerGjemsø kloster, bergrettsassessor og kommerseråd Halvor Borse (d. 1701) og sønnen kanselliråd Joachim Borse, svigersønnen Herman Løvenskiold (død 1759) (tidligere Leopoldus) og dennes etterkommere i slekten Løvenskiolds danske linje som også hadde baroniet Løvenborg på Sjælland.

Eierliste[rediger | rediger kilde]

  1. 1657 –1660 Ove Gjedde (død 1660) og Preben von Ahnen (død 1675)
  2. 1660 – 1668 Brostrup Gjedde (død 1668) og Preben von Ahnen
  3. 1668 – 1670 Anders Madsen (død 1670) og Preben von Ahnen
  4. 1670 – Anders Madsen eneeier
  5. 1670 – 1676 Anders Madsens enke, Karen Olufsdatter Stranger (død 1698)
  6. 1676 –1701 Halvor Sørensen Borse (død 1701)
  7. 1701 – 1722 Halvor Sørensen Borses barn, bl.a. Joachim Borse (død 1739) og Inger Borse (død 1714) gift med Herman Leopoldus (fra 1739: Løvenskiold) (død 1750)
  8. 1722 – Peter og Johan Collett, kjøpt på auksjon og videresolgt til:
  9. 1722 –1724 Herman Leopoldus (død 1750), men auksjonen tilsidesatt og ny avholdt
  10. 1724 – 1726 Frederik Christian Adeler, kjøpt på ny auksjon
  11. 1726 – 1750 igjen Herman Leopoldus Løvenskiold (død 1750)
  12. 1750 – 1789 Severin Løvenskiold (død 1776), sønn av forrige eier, og hans enke, Magdalene Charlotte Hedevig Numsen (død 1795)
  13. 1789 – 1807 Michael Herman Løvenskiold (død 1807), sønn av forrige eiere
  14. 1807 – 1833 Eggert (Aga) C. F. Løvenskiold (død 1861), sønn av forrige eier og gift med sin tremenning M. Frederikke S. Løvenskiold (død 1876)
  15. 1833 - 1835 Staten
  16. 1835 – 1836 Nicolai Benjamin Møller og Diderik von Cappelen (død 1866) som var gift med Henriette født Løvenskiold (død 1876), en søster av Frederikke Løvenskiold (død 1876)
  17. 1836 – 1854 Diderik von Cappelen eneeier og sammenføyde med sine egne og arvede jord- og skogeiendommer i Landsmarka, til dels kjøpt i 1729 av Diderich von Cappelen (død 1768)
  18. 1854 – 1881 Severin Diderik Cappelen, sønn av forrige eier
  19. 1881 – 1923 Diderik Cappelen, sønn av forrige eier
  20. 1923 – 1965 Harald Severin Diderik Cappelen, sønn av forrige eier
  21. 1965 – Diderik Cappelen, sønn av forrige eier
  22. 1988 – Carl Diderik Cappelen, sønn av forrige eier

Dvs. at alle eierne er i slekt eller svogerskap med hverandre fra 1676, unntatt i årene 1722, 1724-26 og 1833-1835.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]