Hopp til innhold

Hestetrædet

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hestetrædet
LandNorges flagg Norge
KommuneAskøy
Kart
Hestetrædet
60°31′21″N 5°01′47″Ø

Hestetrædet er et mindre sted med tidligere posthus og rutebåtanløp. Det ligger på det nordlige Askøy utenfor Bergen. Stedet ligger ved Fauskangerpollen noen kilometer sør for Herdla.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Alle med dette etternavnet tilhører slekten etter Hans Andersen Hestetræet (1864–1938) og Nilsine Hestetræet (1866–1954).[1][2] Nilsine var født Fløksand, og kom fra Holsnøy. Hans Andersen kom fra den kjente Lavik-slekten gjennom sin oldefar som var født og oppvokst på gården Lavik i Eksingedalen.[3] Det mest kjente fra Lavik-slekten er Andres Lavik, Andreas Lavik, Johannes Lavik og Dorotheus Lavik. Disse var firmenninger av Hans Andersen Hestetræet.

Hans og Nilsine kjøpte i 1889 et stykke utmark fra eierne av Ådlandsvik gård. Området kaltes Hestetræet, og ekteparet tok da dette som etternavn. Hans var av de første i Herdla kommune som anskaffet motorbåt. Fra 1910 begynte han å seile rundt på Sørfjorden og Osterfjorden for å selge fersk fisk fra kai, en praksis etterkommerne fortsatte fram til 1980-årene.[4]

Det var eldstesønnen Rasmus Hestetræet som var pådriver for at stedet utviklet seg fra en gård til ei mindre bygd[klargjør] ved at han drev butikk og arbeidet for bedre kommunikasjon. Han arbeidet i mange år på sildesalteriet i Ådlandsvik, lenge som formann.[5] Salteriet var eid av bergenseren J. C. Troye.[6]

I 1911 startet Rasmus og en kollega en assortert landhandel i ei av buene på salteriet. Nærmeste butikk ellers var på Herdla. Det var vanskelig å få varer inn til butikken. For å legge til rette for anløp med rutebåt gikk 41 oppsittere i 1913 i gang med å få på plass en brygge.[4]

I 1917 flyttet Rasmus flyttet butikken til moderne lokaler i Hestetræet. Det var ingen god landverts forbindelse med Ådlandsvik, og det ble anlagt kai i 1928. Alversund og Manger Dampskibsselskab fant det imidlertid ikke regningssvarende å opprette fast rute til det nye anlegget. Det gjorde imidlertid den nyetablerte konkurrenten, Alversund og Meland Eimbåtlag.[4]

Virksomheten på Hestetræet ekspanderte etter dette. Ny butikk ble bygd i 1937. Stedet fikk brevhus, seinere poståpneri, og det blei oppført et tankanlegg for motorbåter. Rasmus Hestetræet var medlem av Herdla kommunestyre i fire perioder. Politisk arbeidet han i hovedsak for framføring av elektrisitet til nordre Askøy og for vegutvikling, noe som var et langt lerret å bleike. Strøm til bygdene kom i 1953, og veg mellom Ådlandsvik og Store Fauskanger var klar først i 1962.[4]

I tiden før det kom bilvei var fjorden den sentrale ferdselsåren, men også i kulturell og geografisk forstand med tanke på hvor folk hørte til. Derfor fikk landhandelen i Hestetræet relativt stor betydning for de som kom med båt fra omkringliggende bygder for å handle. Avstanden til Herdla den gang var ikke utbetydelig.

Krigsseileren Andreas Ingvaldsen Hestetræet vokste opp i bygda, og ble senere med i Shetlandsgjengen.[7] Andreas tjenestegjorde som oerlikonskytter på jageren Glaisdale under den allierte landgangen i Normandie sommeren 1944.[8]

Fauskanger skule

[rediger | rediger kilde]

I 1873 ble gamle Fauskanger skule reist på Bekken som ligger ved Hjeltefjorden med utsikt mot Øygarden. Da skolekretsen ble delt i 1908 ble skolebygningen på Bekken tatt ned, og gjenreist i Hestetræet. Der ble bygget utvidet, og åpnet i 1910 som Fauskanger skule. Det gamle skolebygget er i dag et av Askøy kommunes prioriterte kulturminner.[9]

Skolehuset på Hestetræet var i perioder stedet for «stormøter» i påsken, der kristenfolk fra Herdla og Hjelma samlet seg.[10]

Kommunikasjoner

[rediger | rediger kilde]

Postverket opprettet i 1934 brevhus på Hestetrædet. I 1950 ble brevhuset omgjort til poståpneri under Bergen postkontor, med postnummer 5324 Hestetræet. Poståpneriet ble nedlagt i 1968.[11][12]

Hestetræet er i vår tid stoppested for busslinjen Ravnanger terminal – Herdla.[13]

Alversund og Meland eimbåtlag ble stiftet i 1927. Året etter kjøpte laget båten «Bastø» fra Moss-Horten Dampskibsselskab, gav den navnet «Holsenøy» og satte den i rute i Herdlefjorden med Hestetræet som et av stoppestedene.[14] Fra 1963 ble motorbåten «Kvingo» satt i rute med stopp blant annet på Hestetræet.[15]

En periode hadde bokbåt anløp ved Hestetræet.[16]

Bedehuset Samhald

[rediger | rediger kilde]

Noen år etter andre verdenskrig ble det reist et bedehus kalt Fauskanger bedehus. Bedehusbevegelsen er tradisjonelt kjent for en konservativ tolkning av kristendommen. Miljøet på nordre Askøy hentet impulser fra Den indre Sjømannsmisjon og Nordhordland Fokehøgskule på Frekhaug. Kvinneforeningen «Lyngblomsten», som arbeidet for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), var i mange år aktive på Askøy og bidro til pengeinnsamling. Stifteren av Kristelig Folkeparti, Nils Lavik, var i slekt med grunnleggeren av stedet, Hans Andersen Hestetræet.[17][18] Hans oldefar, Johannes A. Lavik (1784-1848), kom fra fjellbygda Eksingedalen for å slå seg ned på Askøy.[19][20]

[rediger | rediger kilde]

På Vestlandet forekommer ofte stedsnavn som ender på træet. Ifølge Bergen byleksikon har slike navn sammenheng med trø, innhegnet jordstykke for dyrking eller beitemark.[21] Hestetræet betyr innhegning for hester.[22]

Hestetræet var også brukt som navn på eiendommen Stølen på Hop i Fana. Fra denne eiendommen fikk komponisten Edvard Grieg i 1884 skilt ut det som han kalte Troldhaugen.[23]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Histreg - Personside». histreg.no. Besøkt 27. november 2022. 
  2. ^ «Histreg - Personside». histreg.no. Besøkt 27. november 2022. 
  3. ^ Sagaen om Hestetræet, side 12. Nestegard media. ISBN 9788230346181.
  4. ^ a b c d Fossen, Anders Bjarne: «Askøy stolt du stig or bylgja og din skire ynde ter», Bodoni forlag 2011, ISBN 9788271286002, side 191 ff.
  5. ^ Sagaen om Hestetræet, side 15.
  6. ^ Hoffstad, Einar (1935). «781 (Merkantilt biografisk leksikon : hvem er hvem i næringslivet?)». runeberg.org (på norsk). Besøkt 25. november 2022. 
  7. ^ «Andreas Ingvaldsen - Sjøhistorie». www.sjohistorie.no. Besøkt 22. november 2022. 
  8. ^ Krigsseilerregisteret.no. «Andreas Ingvaldsen». krigsseilerregisteret.no (på norsk). Besøkt 22. november 2022. 
  9. ^ «Kulturminneplan Handlingsplan for kulturminner 2021 - 2025, side 63». Arkivert fra originalen 23. november 2022. Besøkt 23. november 2022. 
  10. ^ Herdla og Hjelma indremisjon gjennom 50 år, utgitt 1973. side 66.
  11. ^ Digitalmuseum: Hestetræet (Poståpneri) Besøkt 21. november 2022
  12. ^ KulturNav (Besøkt 21. november 2022)
  13. ^ Kart for linje 499 Skyss
  14. ^ Erling Virkesdal: Stempelslag på sjø og land. Vest trafikk 1898–1998, Straume 1998, ISBN 8271282832, side 279.
  15. ^ Erling Virkesdal: Stempelslag på sjø og land. Vest trafikk 1898–1998, Straume 1998, ISBN 8271282832, side 345.
  16. ^ Mary Lou Nedremyr: Askøy folkebiblioteks historie gjennom 150 år 1838–1988, Kleppestø 1988, side 22.
  17. ^ «De tapte sakenes parti». www.aftenposten.no. Besøkt 26. november 2022. 
  18. ^ Sagaen om Hestetræet, side 12.
  19. ^ «Lavik - Vaksdal Historielag». www.vaksdalhistorielag.org. Besøkt 26. november 2022. 
  20. ^ «Johannes Anderson Lavik». geni_family_tree (på engelsk). Besøkt 27. november 2022. 
  21. ^ «-træet | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 22. november 2022. 
  22. ^ Oppslag om gården Storetred i Albert Abramson Joleik: Soga um Jølst fram til 1801 og litevetta um Breim, Jølster sogenemnd 1967, side 550.
  23. ^ Norske gardsbruk, Mid- og Nordhordland, band 1, Oslo 1964, side 506.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hestetrædet&oldid=24682772»