Nordhordland Folkehøgskule

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nordhordland Folkehøgskule
MottoNorges største folkehøgskole
LandNorge
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer993402427
Grunnlagt1914
Linjer
Xchange, dans, fotoglobal, global extreme, global active, sport & outdoor, musikal, musikk & reise, ledertrening
Region/fylkeVestland
KommuneAlver
StedFrekhaug
AdresseHoltermandsvegen 3
EierNordhordland indremisjon
RektorJan Inge Wiig Andersen
InspektørHarald Wiig Andersen
Elever186 (2012) Rediger dette på Wikidata
Gj.snittsalder19,6
Ansatte40 (ukjent) Rediger dette på Wikidata
Nettstedskolen.no (no)
Beliggenhet
Kart
Nordhordland Folkehøgskule
60°30′54″N 5°14′27″Ø

Nordhordland Folkehøgskule er en kristen folkehøgskoleFrekhaug i Alver kommune i Vestland. Skolen ble etablert i 1914. Den eies av Nordhordland indremisjon. Med 186 godkjente tilskudds elever, er det den største folkehøgskolen i Norge. Skolen arrangerer årlig turer til Israel og Jordan. I tillegg til å drive folkehøgskole driver skolen også med catering, kurs og utleievirksomhet

Historie[rediger | rediger kilde]

Den 26. april 1913 ble det fattet et vedtak i Nordhordland fellesforening av indremisjonen om å bygge en kristen ungdomsskole. På Frekhaug var den store gården, Frekhaug gård, til salgs fra bymann Martens. Nordhordland, Lindås og Masfjorden fellesforeninger av indremisjonen kjøpte gården for omtrent 40 000 kroner.

Fra herregård til skolegård[rediger | rediger kilde]

Frekhaug gård er nevnt i offentlige dokumenter helt tilbake til 1666. Folketellingen fra det året forteller at det var 2 menn på gården. At gården var en aktet storgård, bekreftes ved at den ble brukt som tingsted. Den 19. oktober 1711 ble Det allinnelige schatte- og sageting holdt på gården. Allmuen var misfornøyd med skatteinkrevingen og gjorde opprør. Tingmannen ble tvunget til å forlate tingstedet.

En av gårdens eiere var Curt Holtermand, som overtok gården 19. september 1780. Som skipper ble han i 1750 ble en norsk skipper holdt tilbake i Nederland beskyldt for smugling. Han ble senere frikjent og tildelt en stor erstatningssum. Det antas at han for disse pengene kjøpte Frekhaug gård. Han fikk ført opp bygget som kalles Herregården. Initialene CH står fortsatt på skjoldet over hovedinngangen på huset.

Herregården var ikke tilstrekkelig for skoledrift og fellesforeningene fikk reist enda ett bygg for å huse elever, kjøkken og klasserom. Det bygget er siden fjernet, men stod der dagens administrasjonsbygg er.

17. oktober 1914 fikk skolen sitt første elevkull på ca 50 elever. Frekhaug gård var på den tiden både skole og gård. Nordhordland ungdomsskole var den 12. av sitt slag i Norge. Olav Bjørkum var den første rektoren ved skolen. Etter utbruddet av første verdenskrig 28. juli 1914, kom økonomiske nedgangstider og bankene var restriktive med utlån. Skolen kom seg likevel gjennom perioden. I 1921 ble det konflikt mellom skolens rektor og skolens styre. Samarbeidsproblemene førte til slutt til at Olav Bjørkum sluttet ved skolen, og startet sin egen ungdomsskole på Frekhaug. Denne skolen ble senere flyttet til Hylkje, og er i dag Åsane folkehøgskole. For Nordhordland ungdomsskole førte dette til alvorlige økonomiske problemer, siden statstilskuddet til skolen fulgte rektor Bjørkum til den nye skolen.

Etter att Olav Bjørkum gikk fra rektorstillingen i 1921, ble den besatt av Olav Vikøren. Han var rektor frem til 1928. Skolen hadde trange kår og måtte drives frem dag for dag, år for år, ved hjelp dugnadsånd fra nærmiljø og indremisjonslagene. Rektor og de andre ansatte måtte ta oppdrag utover timeplan, undervisning og vakter. De måtte ut på bygdene og deltok på møter og basarer, ofte sammen med elevene. Det de mottok i form av kollekt og gaver sikret videre drift.

Vikøren sluttet som rektor i 1928, og rektorjobben ble overtatt av den 29 år gamle Olav Åmdal. Han så det som sin hovedoppgave å få tilbake statstilskuddet. Det skjedde i 1931. Dermed kunne skolen starte ekspansjon, og allerede i 1932 ble det bygget en stor murbygning med klasserom og internat. Denne er siden revet. i dag revet med.

Skoleåret 1932-33 nådde elevtallet for første gang 100 elever. Herregården som hadde fungert som gutteinternat ble ikke stort nok, og guttene måtte innkvarteres privat i bygden. I 1937 ble det reist ett nytt bygg med internat, gymsal, elevkjøkken og klasserom. Dette bygget er siden totalrenovert. Alle hyblene har når enkeltrom med dusj og toalett. Den gamle gymsalen er gjort om til festsal. Før krigen var skolen i stand til å ta imot 130 elever.

Palmesøndag 1940 var det avslutningsfest på skolen. Dagen etter skulle det komme båt for å ta med seg elevene hjem til alle kanter av landet. På grunn av krigens utbrudd kom ikke båten. Elevene stod landfast på Holsnøy. Det ble satt i gang privat transport av elevene hjem uten at de måtte reise gjennom Bergen.

I 1943 rekvirerte den tyske okkupasjonsmakten skolen til gamlehjem. Elever og pleietrengende eldre måtte må dele internatet seg imellom.

I 1957 kom krav til bedre boligstandard, og bygget Nordgard ble reist. Bygget brukes i dag til internat. Rektor Åmdal går bort i 1968. Han hadde da ledet skolen i 40 år. Rektorstolen overtas av Harry Wiig Andersen. Han fortsatte utvidelsen Olav Åmdal hadde startet og setter opp et stort administrasjonsbygg i 1973. I 1983 bygges idrettsanlegg og svømmebasseng, i 1989 bygges internatet Austgard og i 1990 bygges nytt administrasjonsbygg.

I 2004 når Harry Wiig Andersen pensjonsalder og går av. Jan Inge Wiig Andersen, overtar som rektor. Skolen er Norges største folkehøgskole med en kapasitet på 186 elever. Det ble bygget større matsal, dagligstue og 6 nye elevhybler til 100 årsjubileet i 2014.

Skolens tilbud[rediger | rediger kilde]

  • Dans, Jorden rundt
  • FotoGlobal, Afrika-Indonesia
  • Global Active, Sør-øst Asia
  • Global eXtreme, Sør-øst Asia
  • Musikal Showtime, London & New York
  • Musikk & Reise, Jorden rundt
  • Sport & Outdoor: Australia-New Zealand
  • Xchange, Afrika- Maldivene

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]