Hestenesøyra
Hestenesøyra er ei bygd i Gloppen kommune i Vestland. Bygda var tidligere en sentral handelsstasjon i indre Nordfjord. Stedet ligger mot vest i Gloppen på neset mellom fjordåpningene til Gloppefjorden og Hyefjorden. Bygda var en betydelig bidragsyter innen messingvareproduksjon i Norge.
Historie
[rediger | rediger kilde]Allerede tidlig på 1700-tallet var Hestenesøyra et handelssted, med gjestgiveri. Bygda hadde også sagbruk. Bergenseren Daniel Didrik Müller drev landhandelen fra 1712. Fra 1845 var det Arne Larsson fra Hyen som drev handelen. Etter flere eierskifter tok Gloppen Spare- og Forbrugsforening, i 1880, over driften av handelen. I 1866 var Ivar Øvregaard fra Lærdal poståpner og dampskipsekspeditør på Hestenesøyra.
I bygda ytterst ved fjorden var fiske en viktig næring, og Hestenesøyra var senter for jektetradisjonen i Gloppen, med flere tilhørende jekter. En av de mer kjente jekteskippere var Ola Mattiasson Hestenes, som også hadde flere motorbåter. Han ble kalt «Skippar-Ola» og trafikkerte kysten fra Bergen til Harstad på fiske, og var i 1925 på fiske ved Grønland. Han var far til den kommende fylkesordfører Ola M. Hestenes i Sogn og Fjordane.
Religiøse seperatister
[rediger | rediger kilde]Rundt 1760 var det en religiøs pietistisk gruppe fra Hestenesøyra og de nærliggende grendene langs fjorden som brøt med kirken. Gabriel Heiberg var prest i Gloppen på den tida, og utbrytere ble ikke sett lett på. Biskop Frederik Arentz og amtmann Joachim de Knagenhielm avhørte folk i perioden 1764 til 1765. 23 personer skal ha tilhørt separatistene. Etter et avhør på prestegården i Gloppen, skjønte biskopen at gruppen vanskelig ville «sig bringe til rette». Han ble samtidig imponert over gruppens bibelkunnskaper og gudsfrykt, og prosessen mot separatistane gikk ikke til retten.[1]
Hans Nielsen Hauge var på besøk i bygdene rundt Hyefjorden minst tre ganger, og mye tyder på at separatistene la grunnlaget for at haugianerne fikk følgere i området. Hauge besøkte området første gang i 1799, og igjen i 1802 da han møtte en av dem som hadde vært med blant separatistene, Ola Jonson Hyenes.[1]
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]Hestenesøyra fikk egen skyssbåt i 1922, da 12 lokale innbyggere etablerte et aksjelag og kjøpte en hurtiggående båt som de døpte om til «Nesjar». Båten hadde en historie som hjelpekrysser for den danske marinen, og ble deretter kjøpt av sjøflyavdelinga i den norske marinen som nyttet den til assistansebåt. Før den ble kjøpt til Gloppen gikk den i Bergen med navnet «Else». «Nesjar» ble nyttet til å frakte lege og dyrlege til og fra bygda, men også folk på vestsida av Hyefjorden; Skjerdal, Mettenes og Hyenes, dro nytte av båten, samt gårdene innover Hyefjorden til Kleppenes og Osmundnes som også var avhengige av båt. På søndagene fraktet båten kirkefolket til Vereide kirke. Båten ble under den andre verdenskrig rekvirert til patruljeoppdrag i området rundt Florø. «Nesjar» var i bruk helt til Hestenesøyra fikk vegsamband til Sandane, via Rygg, i 1972.[2]
Bygda hadde også tilgang til bilferga som trafikkerte mellom Anda og Hyen. Ferga ville gå innom kaia på Hestenesøyra etter avtale. Når riksvei 615 ble åpnet i 1989, ble fergestrekningen Anda – Hyen nedlagt. Riksveien gjorde da området trafikkert av transport mellom Sandane og Florø. Veien kommer fra Sande på Sørstranda, og fortsetter mot Hyen gjennom den kilometerlange Eikenestunnelen.
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Beliggenheten med nærhet til fjorden gjorde at fiske lenge var en viktig næring i bygda. Området er i dag dominert av jordbruk, der melkeproduksjon er viktigste næring. Pelsdyroppdrett har også vært en sentral næring.
Metallstøperiene på Hestenesøyra
[rediger | rediger kilde]Hestenesøyra er kjent for sine metallstøperier, og hadde en tid tre virkende støperier samtidig. På 1970-tallet var det 20 personer ansatt i de tre støperiene, og i en periode var 90 prosent av all norsk messingvareproduksjon lagt til den vesle bygda.[3]
Det første metallstøperiet ble startet rundt 1870 av Chornelius Eikenæs, som kjøpte skrapmessing i Bergen og Ålesund som han brukte som råstoff. Hans sønn, Eiliv utvidet produksjonen og etablerte firmaet «E. K. Eikenæs messingstøyperi». På 1960-tallet brøt Kornelius Eikenes og han sønner med familiebedriften og etablerte eget støperi, «Brødrene Eikenes Metallstyperi». Bedriften ble avviklet i 2000.
Det tredje støperiet var «Nesjane Suvenir og Brukskunst», etablert i 1965, og hadde ti arbeidsplasser på det meste, men ble lagt ned i 2001.
Som et resultat av erfaringene og kunnskapen fra Hestenesøyra ble «Sandane Metallstøyperi» etablert i 1991. Også denne bedriften ble senere lagt ned.
Organisasjoner
[rediger | rediger kilde]- Nesstrand Idrettslag ble stiftet i 1902, men der er ukjent hvor lenge laget hadde aktivitet. Utøverne ble senere med i Brodd Idrettslag som ble stiftet på Rygg i 1919.
- Bygda hadde egen skole, Nesjane skole bygget i 1922, som ble lagt ned som et resultat av nedskjæringer og effektivisering i kommunen og det utbygde veinettet som gjorde det lettere og transportere elevene til Rygg skole. I 2010 opphørte også Rygg skole og alle eleven ble flyttet til Sandane skole.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Separatistane på Nesjane». NRK. Besøkt 31. august 2008.
- ^ «”Nesjar” og Hestenesøyra». NRK. Besøkt 31. august 2008.
- ^ «Messingstøparane». NRK. Besøkt 31. august 2008.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «Soga om Gloppen og Breim», Band I, Per Sandal (red), 1978, kapittel: «De eldste tider i Gloppen og Breim» av Bente Magnus