Skyssbåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tyssestrengene med skyssbåt i forgrunnen. Nasjonalbiblioteket

Skyssbåt var fra gammelt av en ro- eller seilbåt som var øremerket til befordring av personer eller visse typer gods fra ett bestemt sted til et annet. Fraktingen kunne foregå mot betaling (ferjing) eller som gjengjeld for privilegier i forhold til andre plikter, som verneplikt el. lign. Typisk for skyssordningen, var at den bare delvis fungerte etter oppsatt ruteplan.

Uttrykket skyssbåt ble også, litt upresist, brukt om farkoster tilknyttet fløttmannsvirksomhet ved elver, lange fjordarmer og sund.

Før det ble utbygd veier og broer, var båttransport viktigste måte å komme fra sted til sted, både langs kysten og inne i fjordene. Posten ble for eksempel fraktet til hest der dette var mulig, og per båt over fjordene der landverts transport ville ta ekstra dager. Gårdeieren ved fjorden var ofte den som hadde skyssplikt. Skyssen omfattet også viktige personer, som fogd, prest, lensmann og lignende.

Skyssbåtordninger finnes fortsatt i form av skoleskyss, presteskyss og lignende.

Se også[rediger | rediger kilde]