Helmholtznotasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Navn på noten C i forskjellige oktaver i følge helmholtznotasjon

Helmholtznotasjon er et musikalsk system for å navngi noter i den vestlige musikks kromatiske skala, utviklet av den tyske forskeren Hermann von Helmholtz.

Mens fysikken angir tonehøyde med frekvenstall i enheten Hertz, bruker musikken bokstaver, spesialtegn og grafiske symboler for å kjennetegne et visst utvalg av tonehøyder. Med helmholtznotasjon kalles den midterste oktavens c (261,6 svingninger/sekund) enstrøken c, c'. Tonen c i oktaven over, tostrøken c, c'', og i oktaven under, lille oktavs c, c. Det er også vanlig i Norge å bruke et tilsvarende system med tall i stedet for apostrofer, slik at vi får og for hhv. enstrøken og tostrøken c. En skala i helmholtznotasjon starter alltid på noten C og slutter på H (C, D, E, F, G, A, H), og får navn tilsvarende enkelttoner, altså f.eks. enstrøken oktav eller tostrøken oktav. Helmholtznotasjon er ett av to systemer for å navngi noter i de forskjellige oktaver; det andre er scientific pitch notation.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schmidt-Jones, Catherine Octaves and the Major-Minor Tonal System. Lest 3. august 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]