Tone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En tone er en lyd av en gitt frekvens produsert av en stemme eller et instrument. Toner brukes innenfor musikk ved å gi dem varighet og sekvensiere dem med gitte innbyrdes intervall. Toner av gitte frekvenser innenfor gitte verdiområder er gitt spesifikke navn og inngår i skalaer.

Tonenavn[rediger | rediger kilde]

Solfege Do Re Mi Fa Sol La Ti
Norsk C D E F G A H
Engelsk C D E F G A B

Disse tonene fra C til H utgjør det som kalles stamtonerekka.

Tonen som ligger på 7. trinn i stamtonerekka heter på norsk H, mens den på engelsk heter B. På norsk reserveres navnet B til tonen som på engelsk benevnes B når den uttales muntlig, mens den skrives H. For å unngå misforståelser hos musikere som spiller etter både norske og utenlandske notetrykk har det blitt vanlig å bruke en hybridform (for eksempel i besifring) hvor man utelater B, og heller bruker H og B, som hver for seg ikke kan tas feil av.

Se også[rediger | rediger kilde]

musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.