Notelære

Notelære er en oversikt over systemet for musikknotasjon som har særlig stor utbredelse i verden i dag for alle instrumenter og sjangere. En lang rekke symboler tas i bruk for å fortelle hvordan musikken skal spilles. Dette er en enkel veiledning til symbolene man møter i moderne musikknotasjon.

Linjer

	Notesystem Disse fem linjene er grunnlaget for noteskrift. Symboler plasseres i forhold til disse linjene. De fem linjene og fire mellomrommene samsvarer med de syv trinnene i den diatoniske skalaen ut ifra posisjonen til nøkkelen, som angir posisjonen til en gitt tone. En note som står vertikalt høyere i systemet angir en høyere tone enn en note som står lenger ned, og omvendt.
	Hjelpelinjer Brukes til å utvide systemet hvis en tone faller utenfor det, enten over eller under. De settes under notens hode og er synlig på begge sider. Mer enn fire hjelpelinjer er uvanlig.
	Taktstrek Skiller to takter.
	Dobbel taktstrek Skiller to deler eller fraser; markerer begynnelsen og slutten på et musikkstykke.
	Stiplet taktstrek Deler et langt segment i mindre deler for å forenkle lesing.
	Brakett Koble to eller flere notesystem som er spilt samtidig. Det blir brukt til å koble notesystem til separate instrumenter (f. eks. fløyte og klarinett; to trompeter; osv.) eller flere stemmer i et kor, mens klammeparantes brukes til et enkelt instrument (som høyre og venstre hånd på piano eller harpe).
	Klammeparentes Kobler to eller flere notesystem som er spilt samtidig. Parentesen kan variere i design og stil avhengig av instrument.

Nøkler

Nøkler angir hvor en gitt note er plassert i systemet og således hvilket spenn som dekkes i systemet. Nøkkelen er å finne helt til venstre på hver linje.

	G-nøkkel (Diskantnøkkel) Spiralen viser linjen (eller mellomrommet) der noten G noteres. Den vanligste posisjonen bestemmer G på andre linje nedenfra i systemet. G-nøkkelen kalles diskantnøkkelen og er den vanligste nøkkelen i noteskriften. Den er praktisk til notasjon av vokalmusikk.
	C-nøkkel Denne nøkkelen angir noten C (som er midt på et piano). Her angir den den midterste linjen i system til C. C-nøkkel brukes i notasjon for bratsj. Denne nøkkelen flyttes ofte for å tilrettelegge for andre registre, og regnes for mer «bevegelig» enn de andre nøklene.
	F-nøkkel (Bassnøkkel) Noten for F plasseres på linjen eller mellomrommet som finnes mellom prikkene. Til venstre plasseres F på nest øverste linje. Denne kalles bassnøkkelen og er nesten like vanlig som diskantnøkkelen; de to kan kombineres i et grand staff.
	Trommenøkkel (nøytral nøkkel) Brukes til instrumenter som ikke opererer med tonehøyder, som rytme- og perkusjonsinstrumenter. Til venstre sees to ulike nøkler; de kan også brukes på en eneste linje for å angi rytme.
	Oktav nøkkel Diskant- og bassnøkler kan bli modifisert med oktavnøkler. Et åtte- eller femtentall over nøkkelen hever tonehøyden med en eller to oktaver. På samme måte, et åtte- eller femtentall senker tonehøyden med en eller to oktaver. En diskantnøkkel med et åttetall under er den vanligste bruken. Den er mest brukt for gitar eller lignende instrumenter, og for tenor i kormusikk.

Tabulatur
Det er mulig å bruke tabulatur i stedet for det vanlige notesystemet til å notere musikk for gitar og lignende instrumenter. I så fall ser man ofte TAB skrevet istedenfor en nøkkel. I et tabulatur er det en linje for hver streng på instrumentet, slik at et gitartabulatur har seks linjer og ikke de vanlige fem som er i notesystemet. Tall notert på linjene forteller ved hvilket bånd strengen skal spilles.

Noteverdier og pauser

Lengden til noter og pauser er ikke bestemte størrelser, men er proporsjonale i varighet; de må sees i sammenheng med alle andre note- og pauselengder. Systemet er matematisk oppbygd med en indre logikk, slik at halvnote tilsvarer to fjerdedelsnoter, og så videre. For enkelhets skyld oppgis her varigheten til en kvartnote som R. Nedenfor beskrives noteverdiene til venstre og den tilsvarende pausen til høyre.

Note	Varighet	Pause
	Longa En firedobbel helnote. Varighet: 16 R
	Breve En dobbel helnote. Varighet: 8 R
	Helnote Varighet: 4 R
	Halvnote Varighet: 2 R
	Firedelsnote Varighet: 1 R
	Åttendelsnote 1/8
	Sekstendelsnote 1/16
	Trettitodelsnote 1/32
	Sekstifiredelsnote 1/64
	Hundreogtjueåttedelsnote 1/128
	Sammenbundne noter Åttedelsnoter og mindre noter bindes sammen slik. En sammenbundet note i musikalsk notasjon er en tykk linje ofte brukes til å koble flere påfølgende åttedelsnoter eller noter med kortere verdi (angitt med to eller flere bjelker), og noen ganger pauser.
	Punktert note En slik prikk, et punkt, til høyre for notehodet øker noteverdien. Ett punkt forlenger varigheten med en halv gang notens verdi, to punkt med tre firedeler. Pauser kan punkteres på samme måte.
	Pause over flere takter Tallet angir i hvor mange takter (uten endring) pausen varer, for å spare plass.

Fortegn og faste fortegn

Fortegn endrer høyden til noter som følger på samme linje i hele takten med mindre de oppheves av et annet fortegn.

	Dobbel ♭ Senker tonehøyden med to kromatiske halvtoner.
	♭ Senker tonehøyden med én halvtone.
	Oppløsningstegn Opphever et tidligere fortegn eller endrer tonehøydene som er gitt av de faste Fortegn (musikk)
	Kryss (♯) Hever notehøyde med én halvtone.
	Dobbelt kryss Hever notehøyden med to kromatiske halvtoner, det vil si én hel tone.

De faste fortegnene angir den gjennomgående tonearten i musikken som følger, slik at man unngår unødig mange fortegn i notebildet. Er det ingen faste fortegn, kan man anta at tonearten er C-dur eller A-moll, da ingen av disse har noen faste fortegn, eller fortegnene blir oppgitt fortløpende. Nedenfor er faste fortegn oppgitt etter en diskantnøkkel.

	♭-tonearter Senker de notene som står på linjene eller mellomrommene med én halvtone (en ♭) gjennom hele stykket med mindre de faste fortegnene endres eller det brukes oppløsningstegn, og oppgir slik den gjennomgående dur- eller moll-tonearten. Ulike tonearter har ulikt antall faste fortegn.
	Krysstonearter Hever de notene som ligger på linjer eller mellomrom med én halvtone (et kryss), og definerer slik den gjennomgående tonearten. Ulike tonearter har ulikt antall kryss.

Taktart

Taktarten er en beskrivelse av rytmen i musikken. Notene deles inn i like deler kalt takter, og taktarten forteller hvor mange slag som går i hver takt (varigheten til hver takt). Dette sier ikke nødvendigvis noe om hvilke slag det legges vekt på; den samme musikken notert i ulik taktart høres helt lik ut hvis den spilles riktig. Fordi musikken sånn sett kan noteres i uendelig mange taktarter, vil det lønne seg å bruke angivelse av taktart til å fortelle om noe hvordan musikken skal høres ut; derfor kan taktart angi gjennomgående puls i musikken og hvilke slag som vanligvis tillegges vekt.

	Signatur Nevneren angir noteverdien til pulsen i musikken, i dette tilfellet står firetallet for en fjerdedelsnote. Telleren forteller hvor mange slike som finnes i hver takt. Dette eksemplet beskriver en taktart der hver takt har en lengde lik tre fjerdedelsnoter.
	C Dette symbolet stammer fra rytmisk notasjon fra sekstenhundretallet, der en brutt sirkel var i bruk. Da betydde det noe som tilsvarer 2/4-takt, mens i dag brukes det om 4/4 takt.
	Alla breve Angir 2/2-takt.
	Metronomisk angivelse Dette symbolet skrives i begynnelsen av stykket og ved eventuelle markante tempoendringer. Det forteller nøyaktig hvilket tempo musikken har; i dette eksemplet gis det at 120 fjerdedelsnoter får plass i ett minutt.

Forholdet mellom noter

	Bindebue Forteller at de to notene som bindes sammen av buen spilles som én note. Kan også brukes om en note som varer utover en takt.
	Legato Noter som favnes av en legatobue skal spilles uten mellomrom – i en bevegelse eller på ett pust. Bindebuer og legataobuer ligner hverandre, men der en bindebue alltid binder to noter rett ved siden av hverandre sammen, kan en legatobue favne mange noter.
	Glissando En jevn, glidende bevegelse fra en note til en annen.
	Ligatur Vanlig i noter for strykeinstrumenter for å oppgi bruk av buen.
	Triol Forteller at tre noter skal ha den ordinære varigheten til to noter. (Illustrasjonen viser en fjerdedelstriol. Man kan tvinge inn andre verdier ved å endre nummeret, eller sette inn slikt som 5:3, som betyr at fem noter erstatter tre.)
	Akkord Tre eller flere noter som klinges samtidig. To samtidige noter kalles en intervall.
	Arpeggio Arpeggio er som en akkord, der notene klinges etter hverandre i stedet for samtidig.

Dynamikk

Se dynamikk (musikk)

Disse symbolene beskriver den relative intensiteten og / eller volumet til en del av et stykke.

	Pianissimo Svært svakt. Vanligvis den svakeste angivelsen i et stykke.
	Piano Svakt.Vanligvis den vanligste angivelsen.
	Mezzo-piano Bokstavelig talt halvparten så svakt som piano.
	Mezzo-forte Halvparten så kraftig som forte. Hvis ingenting annet er oppgitt antas mezzo-forte å være nivået.
	Forte Kraftig. Brukes like ofte som piano.
	Fortissimo Svært kraftig. Vanligvis den sterkeste angivelsen i et stykke.
	Sforzando Angir en brå, sterk økning i volum.
	Forte-piano En del av musikken der musikken skal i utgangspunktet spilles sterkt (forte), deretter umiddelbart svakt (piano).
	Crescendo En gradvis økning av volum. Kan strekkes under mange noter for å angi at volumet stadig øker gjennom en passasje.
	Diminuendo En gradvis minsking av volum. Kan strekkes som en crescendo.

Artikulasjon

Artikulasjoner (eller aksent) viser hvordan man spiller indivduelle noter i et stykke. De kan bli finjustert ved å kombinere flere enn ett slikt symbol over eller under en note.
Staccato
Dette indikerer at musikeren skal spille noten kortere enn det er notert, vanligvis halve verdien; resten av den metriske verdien er da stille. Stakato merker kan stå på noter av all vedi, og korter ned lengden på noten uten å ødelegge farten på selve stykket.

Instrumentspesifikk notasjon

Piano

Pedalmerker

Disse pedalmerkene vises i musikk for instrumenter med sustain-pedaler, for eksempel piano, vibrafon og klokkespill.

pedal
Forteller at pianisten skal trykke pedalen ned.

slipp pedal
Forteller at pianisten skal slippe pedalen opp.

Ny notasjon

I det 20. århundret ble musikknotasjon utvida med mange nye symboler og ny teknikk, mye av det ikke standardisert; for eksempel at fjerdedelsnoter har sine egne fortegn. Proporsjonalnotasjon har blitt brukt istedenfor taktsymboler. Dersom standardnotasjonssymbolene ovenfor å være utilstrekkelige, har komponister ofte oppfunnet sine egne. Ofte har avantgarde-komponister anvendt sin egen grafiske notasjon.

Eksterne lenker

• Music Fonts, Musical Symbols, note fonts, music-notation.info
• Dr. Brian Blood: music theory & history online, Dolmetsch Online
• music dictionary : musical symbols, Dolmetsch Online
• Amy Appleby: A proven, step-by-step method on mastering the basics of sightreading
• Notation manual tables, lilypond.org