Nøkkel (musikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Innenfor musikken er en nøkkel et symbol på et notesystem som indikerer hvilke tonehøyder de ulike linjene representerer. Den blir plassert på starten av hver notelinje og bestemmer hva noten som ligger på samme linje, skal hete. Andre noters navn bestemmes ut fra hvor langt de er fra nøkkellinjen.

Det finnes mange forskjellige nøkler, men de tre som oftest brukes i dag er:

  • G-nøkkel
G-nøkkelen er den nøkkelen som dekker det høyeste toneregisteret. Nøkkelens krøll (se illustrasjon) svinger rundt tonen enstrøken g.

Eksempler på instrumenter som vanligvis spiller i G-nøkkel: fiolin, fløyte, klarinett, trompet, kornett, obo, engelsk horn, bratsj i høyt leie, cello i meget høyt leie og kvinnesangere som sopran, mezzosopran og alt. Tenorer bruker også ofte g-nøkkel med tilsvarende oktaveringstegn. Stemmen synges da én oktav lavere enn den er notert.

  • C-nøkkel
C-nøkkelen dekker midtregisteret. Den karakteristiske knekken midt på nøkkelen markerer tonen enstrøken c. Nøkkelen kan i prinsippet stå på hver av de fem notelinjene, men blir i dag mest brukt på andre og tredje notelinje ovenifra (tenor- resp. altnøkkel).

Eksempler på instrumenter som spiller i C-nøkkel er bratsj (altnøkkel), trombone (både alt- og tenornøkkel), cello i høyt leie (tenornøkkel) og fagott i høyt leie (tenornøkkel). Kornoter fra middelalder, renessanse og barokk ble i sin tid notert utelukkende med C-nøkkel.

  • F-nøkkel
F-nøkkelen har to prikker som ligger på over- og undersiden til tonen lille f.

Eksempler på instrumenter som vanligvis spiller med F-nøkkel: cello, euphonium, fagott, kontrabass, trombone, tuba og mannlige sangere som tenor (bruker også G-nøkkel), baryton og bass

Galleri[rediger | rediger kilde]