Taktartsangivelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Angivelse av ¾-takt, som her betyr at hver kommende takt skal inneholde tre firedelsnoter.

Taktartsangivelse (også kalt taktartbenevnelse og taktsignatur) er et symbol innen musikknotasjon. Denne settes som en matematisk brøk i begynnelsen av musikkstykket etter de faste fortegnene. Nevneren angir taktdelens noteverdi (telle-enheten), mens telleren sier hvor mange taktdeler det er i hver takt.

Taktartsangivelsen står alltid notert like bak nøkkelen og (eventuelle) fortegn. Men i motsetning til fortegnene står taktartsangivelsen kun notert én gang (i starten av første notesystem).

Blandede takter[rediger | rediger kilde]

Blandede kompliserte takter dannes når det kobles sammen ikke like, men forskjellige enkle takter, for eksempel en todel med en tredel.[1] Av variasjonen av blandede takter skiller fire seg ut, som fanger blikket oftere enn andre. Disse er 5/4 og 5/8, samt 7/4 og 7/8. Fra tid til annen kan en musiker komme over en 11/4-takt, men dette er svært sjeldent (for eksempel i det siste refrenget «Ljus og Styrke» fra operaen «Snegurotsjka» til N.A. Rimskij-Korsakov).

5/4-takt og 5/8-takt («fem firedel» og «fem åttedel») er fem-takt, de er basert på samme prinsipp, bare i ett tilfelle går pulsslag i hver ¼-takt, og i det andre - i åttedelen. Siden disse taktene er komplekse, består de av to enkle – en todel og en tredel. Dessuten er varianter av disse taktene mulige, avhengig av rekkefølgen på de enkle. For at pianisten skal vite hvilken versjon av den blandede taktarten han/hun vil måtte forholde seg til, i notene, ved siden av den innstilte taktarten, er det ofte angitt i parentes hvilke enkle målere den er sammensatt av. I henhold til den presenterte summen av taktene er det vanligvis klart hva som kommer først - 2/4 eller 3/4. For eksempel: 5/4 (2/4 + 3/4) eller 5/4 (3/4 + 2/4). Det samme gjelder 5/8-takten.[2]

7/4-takt og 7/8-takt består av tre enkle, hvorav en er en tredel, og de resterende to er todeler. Varianter av summen til syvdelene er forskjellige i forhold til tredelene (oftere er den plassert enten i begynnelsen eller på slutten av takten, mye sjeldnere i midten).[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Odd Time Signatures: A Complete Guide». hellomusictheory.com. Besøkt 16. september 2022. 
  2. ^ «Time signatures: how music is organized and measured». skoove.com. Besøkt 16. september 2022. 
  3. ^ «A Complete Guide to Time Signatures in Music». musicnotes.com. Besøkt 16. september 2022. 

Kilder[rediger | rediger kilde]