Hopp til innhold

Helene Uri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helene Uri
Helene Uri i 2011
Født11. des. 1964[1][2]Rediger på Wikidata (59 år)
Stockholm[3]
BeskjeftigelseLingvist, filolog, skribent, professor Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.philol. (1988)[4]
dr.art. (1996)
Utdannet vedBerg videregående skole
NasjonalitetNorge
Medlem avDen norske Forfatterforening
UtmerkelserBrageprisen i faglitteratur/sakprosa (2018)[5]
Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris (2019)[6]
ArbeidsstedHøyskolen Kristiania
Norsk barnebokinstitutt
Helene Uri på Commons

Helene Uri (født 1964) er en norsk forfatter, språkviter og professor. Hun ble dr.art. i anvendt lingvistikk ved Universitetet i Oslo i 1996, har tidligere vært førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Oslo, og er nå[når?] professor II i kreativ skriving ved Norsk barnebokinstitutt.

Hun har utgitt både faglitteratur, barne- og ungdomsbøker og romaner. Uri er medlem i juryen for Anders Jahres kulturpris, leder av Kari Skjønsbergs fond, og har hatt en rekke ulike verv, som visepreses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, medlem av juryen for Nordisk råds litteraturpris, styremedlem i Språkrådet, nestleder i Den norske Forfatterforening og styremedlem i Det Norske Akademis ordbok. Fra 2018 er Uri Aftenpostens språkspaltist.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Uri ble cand.philol. i nordisk lingvistikk ved Universitetet i Oslo i 1988 og ble deretter ansatt som konsulent i Norsk språkråd. I 1993 ble hun stipendiat i anvendt lingvistikk ved Universitetet i Oslo og hun tok doktorgraden i 1996 med en avhandling innen psykolingvistikk (afasiologi). Uri var førsteamanuensis i norsk ved Institutt for lingvistiske fag ved Universitetet i Oslo fra 1998 til 2005, og hennes faglige arbeid i denne tiden fokuserte særlig på innvandreres tilegnelse av norsk språk. I 2005 sa hun opp stillingen ved universitetet for å bli forfatter på heltid. I 2012 ble hun professor II i kreativ skriving ved det nåværende Institutt for kreativitet og innovasjon ved Høyskolen Kristiania, og i 2017 ble hun professor II i samme fagområde ved Norsk barnebokinstitutt.[7]

I kronikken «Ut av språkskapet» som ble trykt i Dagbladet 30. november 2004[8], definerte Uri seg som riksmålsbruker. I den samme kronikken kritiserte hun det norskfilologiske universitetsmiljøet for å være samnorskorientert og å latterliggjøre riksmålet. Hun beskrev også hvordan hun lenge tilpasset seg miljøets samnorskspråk før hun innså at dette ikke var hennes «hjertespråk». Uri nevnte spesielt et tilfelle der en nynorskmann som var opptatt av minoritetsspråk hadde ledd av hennes naturlige språk (f.eks. ordformen gren istedenfor grein), og hevdet at riksmål er det eneste språket det er sosialt akseptert i det norskfilologiske miljøet å være intolerant overfor.

I 2008 ble hun innvalgt i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, der hun i 2011 ble valgt til medlem av akademiets presidium og fra 2016 til 2019 visespreses. Uri har en sentral rolle i Det Norske Akademis ordbok, og er medlem av ordbokens styre og vitenskapelige ordbokskomité. Uri var varamedlem av styret i Språkrådet fra 2006 og styremedlem fra 2010 til hun trakk seg i 2013.[9] Hun har også vært jurymedlem for Nordisk råds litteraturpris og nestleder i Den norske Forfatterforening.[10]

Fra 2008 var Uri en periode bosatt i München for å bli bedre i tysk. Sommeren 2009 deltok hun i programmet «Jenter på hjul» sammen med kokk Charlotte Mohn. De syklet rundt i forskjellige deler av landet og møtte flere kjente personer. Blant disse var Herborg Kråkevik, Heine Totland, Knut Faldbakken, etc. Programmet ble sendt på TV 2.

Mens hun gjorde forarbeider til sin roman Rydde ut, som finner sted i Finnmark, fant Uri ut at hennes slekt er delvis samisk. Dette hadde blitt fortiet i familien i fornorskningsperioden.[11]

Fra 2014 presenterte Uri ukentlig norske nyord i Nitimen på NRK, som ledd i arbeidet med Det Norske Akademis ordbok.[12] Fra 2018 skriver hun fast i Aftenposten om språk. Hun overtar etter Per Egil Hegge.[13]

For Hvem sa hva mottok Uri Brageprisen i 2018 og for Stillheten etterpå fikk hun Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris. Hun har også mottatt Kulturdepartementets barnebokpris (1998).

Fra 2020 har Uri podkasten Språktalk sammen med Aftenposten-journalist Kristin Storrusten.

Bøker

[rediger | rediger kilde]

Uri debuterte skjønnlitterært i 1995 med ungdomsromanen Anna på fredag, en Sofies verden-inspirert fremstilling av språkvitenskapelige tematikker. Uri fikk Kulturdepartementets fagbokpris for Den store faktaboka om språk i 1998. Romanen De beste blant oss med handling fra Universitetet i Oslo høstet også stor anerkjennelse.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Skjønnlitteratur og formidling

[rediger | rediger kilde]
  • 1995 Anna på fredag (ungdomsroman)
  • 1998 Den store faktaboka om språk (fagbok for barn)
  • 2001 Dyp rød 315 (roman)
  • 2002 Honningtunger (roman)
  • 2003 Engel av nylon (roman)
  • 2003 Dråpen som fikk alt til å skje (barnebok)
  • 2004 Hva er språk? (fagbok)
  • 2005 Sommeren vi kledde oss nakne (ungdomsroman med Arne Svingen)
  • 2005 (Nesten) alt du trenger å vite om språk (redaktør)
  • 2005 Quizleis (spørrebok med Per Egil Hegge og Sylfest Lomheim)
  • 2006 Perler for svin (bildebok illustrert av Ragnar Aalbu)
  • 2006 De beste blant oss (roman)
  • 2007 Kroppsspråk (populærvitenskap)
  • 2008 Snakk om språk! (artikkelsamling med Olaf Husby, Ingebjørg Tonne og Jon Peder Vestad)
  • 2008 Mamma morgenheks (barnebok)
  • 2008 Den store faktaboka om språk (fagbok for barn, revidert utgave)
  • 2009 Den rettferdige (roman)
  • 2011 Kjerringer (roman)
  • 2011 Latin for nybegynnere (sammen med Tor Ivar Østmoe)
  • 2012 Din vakre jævel (ungdomsroman med Arne Svingen)
  • 2013 Rydde ut (roman)
  • 2015 Fordi jeg elsker deg (ungdomsroman)
  • 2016 Godt språk : alt du trenger å vite for å ordlegge deg korrekt (samling fra Riksmålsforbundets språkspalte)
  • 2016 Hålke (roman)
  • 2018 Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk
  • 2019 Stillheten etterpå (ungdomsroman)
  • 2020 Katalog over mine menn (roman)
  • 2020 Hoppe etter ruccola ISBN 9788248925422

Vitenskapelige publikasjoner

[rediger | rediger kilde]
  • «Metalexical awareness: development, methodology or written language? A cross-linguistic comparison», Journal of Psycholinguistic Research, 2006
  • Ord som ikke vil. En innføring i språkpatologi, Novus forlag, 2000
  • «Pragmatiske partikler i et andrespråksperspektiv«, Norsk lingvistisk tidsskrift 17, 1999
  • Comprehension in non-fluent aphasia: compared to comprehension in other population groups, doktoravhandling i lingvistikk (UiO, 1996), publisert i serien Acta Humaniora, nr. 25, 1997
  • «Setningsforståelse og vanskelighetsfaktorer», Norsk lingvistisk tidsskrift, 15, 1997
  • «Setningsforståelse hos andrespråksinnlærere», NOA, 20, 1997
  • «Roman Jakobson's aphasia model - empirical evidence from four Norwegian case studies», Scandinavian Journal of Logopedics and Phoniatrics, 17, 1992

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 144068[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.riksmalsforbundet.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Helene Uri til Norsk barnebokinstitutt
  8. ^ Kronikken «Ut av språkskapet»
  9. ^ Uri trekker seg fra Språkrådets styre
  10. ^ Professor Uri, Forfatterforeningen
  11. ^ Ballovara, Mette (25. juni 2013): «Fikk plutselig samisk slekt», NRK Sápmi
  12. ^ Er du en curlingforelder? Eller kanskje et orkidébarn?, NRK
  13. ^ «Per Egil Hegge takker for seg – men «Språket vårt» lever videre». Aftenposten. Besøkt 30. januar 2018. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Helene_Uri&oldid=24733183»