Psykolingvistikk
Psykolingvistikk er studiet av psykologiske og neurobiologiske faktorer som tillater mennesker å tilegne seg, bruke, forstå og produsere språk. De tidligste tilnærmingene til emnet var i stor grad filosofiske, først og fremst på grunn av mangel på kunnskap om hvordan hjernen fungerer. Moderne forskning benytter seg av biologi, nevrovitenskap, kognitiv vitenskap og informasjonsteori for å studere hvordan hjernen behandler språk. Psykolingvistikken har en rekke deldisipliner, og et område som nevrolingvistikk har nå utvikla seg til et eget vitenskapsområde.
Psykolingvistikken tar for seg de kognitive prosessene som gjør det mulig å generere en grammatisk og meningsfylt setning fra et ordforråd og en grammatisk struktur, så vel som prosessene som gjør at man forstår språk. Utviklingsinnretta psykolingvistikk studerer barns evne til å tilegne seg språk.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Chomsky, Noam. (2000) New Horizons in the Study of Language and Mind. Cambridge: Cambridge University Press.
- Harley, Trevor (2008) The Psychology of Language: From data to theory (3rd. ed.) Hove: Psychology Press. (Tidligere utgaver 2001, 1995.)
- Lakoff, George. (1987) Women, fire, and dangerous things: what categories reveal about the mind. Chicago: University of Chicago Press.
- Pinker, Steven. (1994) The Language Instinct. New York: William Morrow.
- Rayner, K. and Pollatsek, A. (1989) The Psychology of Reading. New York: Prentice Hall.
- Steinberg, Danny D., Hiroshi Nagata og David P. Aline, red. (2001) Psycholinguistics: Language, Mind and World, 2nd ed. Longman [1] Arkivert 26. juni 2006 hos Wayback Machine.
- Steinberg, Danny D. & Sciarini, Natalia. (2006) Introduction to Psycholinguistics 2nd edition. London: Longman.