Hareøreslekta
| Hareøreslekta | |||
|---|---|---|---|
 Bupleurum dianthifolium er endemisk for Sicilia.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Bupleurum L. | |||
| Populærnavn | |||
| hareøreslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | skjermplanteordenen | ||
| Familie | skjermplantefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 150–180 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Eurasia, Nord-Afrika, én art i Nord-Amerika og en i sørlige Afrika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Hareøreslekta (Bupleurum) er ei planteslekt i skjermplantefamilien.
De er som regel flerårige urter, men kan også være ettårige urter, halvbusker eller busker. Jordstengelen er kort og forvedet, og plantene er alltid glatte. Bladene er enkle, noe skiller slekta fra de fleste andre i skjermplantefamilien. Noen arter har håndnervede blad, men hos de fleste er bladene likenervede. Blomstene mangler begerblad og sitter i små skjermer. Blomsterfargen er som regel gul, hos noen arter purpur, og en nordafrikansk art, B. album, har hvite blomster. De fleste artene har storsvøpblad, og alle arter har småsvøpblad, som ofte er store og iøynefallende. Kronbladene har ikke hakk. Frøene er avlangt eggformede med fem ribber som hver har én–tre oljekanaler.[1][2][3][4]
Hareøreslekta er hovedsakelig utbredt i Eurasia og Nord-Afrika. Det er én art i Nord-Amerika, B. americanum, og en i sørlige Afrika, B. mundii. De finnes fra havnivå opp til 4900 moh. i Himalaya, på alle typer jord, både på tørre og ganske fuktige steder og fra tett skog til åpne, solrike plasser. De fleste artene er ganske sjeldne med en begrenset utbredelse. Mangfoldet er størst i middelhavsområdet, både i antall arter og variasjon i morfologi.[4] I Norge er én art, hareøre (B. rotundifolium), funnet som tilfeldig ugras. Den lille strandplanten strandnål (B. tenuissimum) finnes nordover til Danmark og Sør-Sverige.[1][5]
I tradisjonell kinesisk medisin brukes røttene som medisin mot influensa, feber, betennelser, malaria, menstruasjonsplager og gulsott. Det kinesiske navnet er chai hu, og drogenavnet er Radix bupleuri. Drogen inneholder en rekke stoffer med farmakologisk effekt, men den er litt giftig, og langvarig bruk kan føre til leverskade.[3][6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 278–279. ISBN 82-512-0355-4.
- ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 158–160. ISBN 0-7136-7015-0.
- ^ a b «Bupleurum». Flora of China. Besøkt 24. oktober 2017.
- ^ a b S.S. Neves og M.F. Watson (2004). «Phylogenetic relationships in Bupleurum (Apiaceae) based on nuclear ribosomal DNA ITS sequence data». Annals of Botany. 93 (4): 379–398. ISSN 1095-8290. PMC 4242331
. PMID 14980972. doi:10.1093/aob/mch052.
- ^ R. Hand (2011). «Bupleurum». Apiaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 24. oktober 2017.
- ^ F. Yang m.fl. (2017). «Radix Bupleuri: a review of traditional uses, botany, phytochemistry, pharmacology, and toxicology». BioMed Research International. 7597596. ISSN 2314-6141. PMC 5448051 . PMID 28593176. doi:10.1155/2017/7597596.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Hareøreslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Hareøreslekta i Encyclopedia of Life
- (en) Hareøreslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Hareøreslekta hos Artsdatabanken
- (sv) Hareøreslekta hos Dyntaxa
- (en) Hareøreslekta hos ITIS
- (en) Hareøreslekta hos NCBI
- (en) Hareøreslekta hos Panarctic Flora
- (en) Hareøreslekta hos The International Plant Names Index
- (en) Hareøreslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Bupleurum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
