Hopp til innhold

Avdelt hertug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans den yngre – sønn av Christian III av Danmark og Norge – var den første avdelte hertug. I motsetning til broren Frederik II deltok han ikke hertugdømmenes politiske beslutninger.

Avdelt hertug eller avdelt herre var en medhertug i Sønderjylland og Holsten med begrensede rettigheter. En avdelt herre var underlagt hertugdømmenes fellesregjering og stendermøtets beslutninger.

Da Hans den yngre i 1564 fikk overlatt den kongelige del av hertugdømmene Sønderjylland og Holsten, nektet stenderne å hylle og anerkjenne Hans som regjerende hertug. De synes at tre regjerende hertuger – Frederik II, Hans den eldre og Adolf av Gottrop – var mere enn nok.[1] Det innebar, at selv om Hans hadde tittelen hertug, kunne han i motsetning til sine medhertuger ikke delta i den politiske, finansielle eller militære styring av hertugdømmene.[2] Han ble dermed den første avdelte herre, for å markere hans fjernere forbindelser til hertugdømmet avdelt av de eldre linjer.[3]

Ved Hans den yngres død i 1622 ble hans hertugdømme ytterligere oppdelt i fem nye minihertugdømmer Ærø, Nordborg, Glücksborg, Pløn og Sønderborg og fordelt mellom fem av sønnene hans. Disse ble også regnet som avdelte hertuger uten plass i fellesregjeringen. De fem nye hertugdømmer var for små til å bli delt ytterligere, så med neste generasjon oppsto en ny form form for hertuger som historikerne kaller tiltulære hertuger.[1] De arvet ikke jord, og ble derfor kun hertuger av tittel.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata