Magnus I av Sachsen-Lauenburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Magnus I av Sachsen-Lauenburg

Magnus I av Sachsen-Lauenburg, (også kalt Magnus II, født 1. januar 1470 i Ratzeburg, død 1. august 1543) var hertug av Sachsen-Lauenburg 1507–1543.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Johan V av Sachsen-Lauenburg (1439–1507) og Dorothea av Brandenburg. Han hadde i alt tolv søsken, men var den eneste i søskenskaren til å føre linjen Lauenburg videre.

Hertug[rediger | rediger kilde]

Hertug Magnus innførte den lutherske reformerte lære i Sachsen-Lauenburg. Han var innblandet i stridigheter med erkebispedømmet Bremen og bispedømmet Ratzeburg.

Striden med erkebispedømmet Bremen[rediger | rediger kilde]

Erkebispedømmet Bremen krevde overhøyhet over de frisiske landskaper på begge sider av elven Jade, dessuten over landene Hadeln og Wursten. Erkebispedømmet støttet seg på et av Karl den store i 788 utferdet brev til Bremen - et brev som under årenes løp var gått i glemmeboken, men som nå var blitt «gjenfunnet» og dermed gav erkebispedømmet legitimitet i sitt krav. Dette brev har senere vist seg å være forfalsket. Landene Hadeln og Wursten lød på dette tidpunkt under hertugerne av Sachsen-Lauenburg. Ledsaget av faren stod Magnus derfor i 1498 i spissen for et hærtog mot Bremen, og det følgende år dro hæren inn i Wursten-landet. Til tross for at dette hærtog ikke ble særlig vellykket sett fra Magnus' side, kunne han i hvertfall hevde sin besittelse av landet Hadeln. Striden om Wursten skulle avgjøres av keiseren, idet hertugene Erich og Heinrich av Braunschweig måtte fungere som formidlere.

Striden med Ratzeburg[rediger | rediger kilde]

Striden med bispedømmet Ratzeburg handlet likeledes om krav og rettigheter. For Magnus' vedkommende endte det med en forskrekkelse: Magnus ble bannlyst av kirken, og hele hans land ble belagt med interdikt. Først i 1519 ble det oppnådd et forlik, utvirket av biskop Johann av Lübeck og hertugene av Mecklenburg.

Det sachsiske hertughus hadde i lang tid innbyrdes vært i strid om kurfyrstelige rettigheter. Magnus var den første av Sachsen-Lauenburgs hertuger som avstod fra kurfyrstelige ambisjoner. Han førte aldri kurfyrstelig tittel og i sitt våpen fantes intet kurfyrstelig sverd.

Den 12. november 1530 ble Magnus forlenet med sitt hertugdømme med regaliene av keiser Karl V ved riksdagen i Augsburg.

Familie[rediger | rediger kilde]

Magnus giftet seg i november 1509 med Katarina av Braunschweig-Wolfenbüttel (1488–1563). Paret fikk følgende barn:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Allgemeinen Deutschen Biographie, Band 20, s.72