Magnus I av Sachsen-Lauenburg
| Magnus I av Sachsen-Lauenburg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. jan. 1470 Ratzeburg | ||
| Død | 1. aug. 1543 (73 år) Ratzeburg | ||
| Beskjeftigelse | Hersker |
||
| Ektefelle | Katharina av Braunschweig-Wolfenbüttel (1509–1543)[1] |
||
| Far | John V, Duke of Saxe-Lauenburg | ||
| Mor | Dorothea of Brandenburg, Duchess of Saxe-Lauenburg |
||
| Søsken | Eric of Saxe-Lauenburg, John IV of Saxe-Lauenburg, Elisabeth von Sachsen-Lauenburg, Sofie von Sachsen-Lauenburg |
||
| Barn | 6 oppføringer
Franz I, Dorothea av Sachsen-Lauenburg, Katarina av Sachsen-Lauenburg, Klara av Sachsen-Lauenburg, Sophie av Sachsen-Lauenburg, Ursula von Sachsen-Lauenburg[2]
|
||
| Gravlagt | Ratzeburg |
||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Magnus I av Sachsen-Lauenburg, (også kalt Magnus II, født 1. januar 1470 i Ratzeburg, død 1. august 1543) var hertug av Sachsen-Lauenburg 1507–1543.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Johan V av Sachsen-Lauenburg (1439–1507) og Dorothea av Brandenburg. Han hadde i alt tolv søsken, men var den eneste i søskenskaren til å føre linjen Lauenburg videre.
Hertug[rediger | rediger kilde]
Hertug Magnus innførte den lutherske reformerte lære i Sachsen-Lauenburg. Han var innblandet i stridigheter med erkebispedømmet Bremen og bispedømmet Ratzeburg.
Striden med erkebispedømmet Bremen[rediger | rediger kilde]
Erkebispedømmet Bremen krevde overhøyhet over de frisiske landskaper på begge sider av elven Jade, dessuten over landene Hadeln og Wursten. Erkebispedømmet støttet seg på et av Karl den store i 788 utferdet brev til Bremen - et brev som i årenes løp var gått i glemmeboken, men som nå var blitt «gjenfunnet» og dermed gav erkebispedømmet legitimitet i sitt krav. Dette brev har senere vist seg å være forfalsket. Landene Hadeln og Wursten lød på dette tidpunkt under hertugerne av Sachsen-Lauenburg. Ledsaget av faren stod Magnus derfor i 1498 i spissen for et hærtog mot Bremen, og det følgende år dro hæren inn i Wursten-landet. Til tross for at dette hærtog ikke ble særlig vellykket sett fra Magnus' side, kunne han i hvert fall hevde sin besittelse av landet Hadeln. Striden om Wursten skulle avgjøres av keiseren, idet hertugene Erich og Heinrich av Braunschweig måtte fungere som formidlere.
Striden med Ratzeburg[rediger | rediger kilde]
Striden med bispedømmet Ratzeburg handlet likeledes om krav og rettigheter. For Magnus' vedkommende endte det med en forskrekkelse: Magnus ble bannlyst av kirken, og hele hans land ble belagt med interdikt. Først i 1519 ble det oppnådd et forlik, utvirket av biskop Johann av Lübeck og hertugene av Mecklenburg.
Det sachsiske hertughus hadde i lang tid innbyrdes vært i strid om kurfyrstelige rettigheter. Magnus var den første av Sachsen-Lauenburgs hertuger som avstod fra kurfyrstelige ambisjoner. Han førte aldri kurfyrstelig tittel og i sitt våpen fantes intet kurfyrstelig sverd.
Den 12. november 1530 ble Magnus forlenet med sitt hertugdømme med regaliene av keiser Karl V ved riksdagen i Augsburg.
Familie[rediger | rediger kilde]
Magnus giftet seg i november 1509 med Katarina av Braunschweig-Wolfenbüttel (1488–1563). Paret fikk følgende barn:
- Franz I av Sachsen-Lauenburg (ca 1510–1581), hertug av Sachsen-Lauenburg
- Dorothea av Sachsen-Lauenburg (1511–1571), gift med Christian III
- Katarina av Sachsen-Lauenburg (1513–1535), gift med Gustav Vasa av Sverige
- Klara av Sachsen-Lauenburg (1518–1576), gift med Franz av Braunschweig-Lüneburg
- Sophia av Sachsen-Lauenburg (1521–1571), gift med Anton I av Oldenburg-Delmenhorst
- Ursula av Sachsen-Lauenburg (–1577), gift med Heinrich av Mecklenburg-Schwerin
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Peerage person ID p11294.htm#i112931, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Allgemeinen Deutschen Biographie, Band 20, s.72