Søbygård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Det finnes også en Søbygaard ved Hammel.
Hovedbygningen
Vindebroen med avlsgården i bakgrunnen

Søbygård (dansk:Søbygaard) er en herregård i nærheten av SøbyÆrø i Danmark. Den ble bygd som jaktslott i 1580 av hertugen Hans den yngre.

Hovedbygningen og ladegården ble oppført på to selvstendige borgbanker omringet av vollgraver og forbundet med en vindelbro. Vollgravene og innsjøene vollgravene var knyttet til ble drenert i 1770-årene og gjort om til dyrket mark. I dag eies Søbygård av Den selvejende institution Søbygaard, som sammen med andre er i gang med en større restaurering av herregården. Dette inkluderer en gjennomført reetablering av innsjøen og vollgravene. I dag er deler av anlegget museum, og det arrangeres mange forskjellige kulturarrangementer på gården.

Historie[rediger | rediger kilde]

Søbygaard har tidligere hatt vesentlig innflytelse på Ærø. Utover Søbygård rommer området vollgravanlegget Søby Volde, som sannsynligvis ble etablert av kong Niels (1104-1134) som vern mot fremmede angrep. Mellom Søby volde og bunnen av Vitsø Nor ble det ved utgravninger i 1978 og 2004 funnet spor av middelalderbebyggelse, som viser, at det på 1100-tallet var var en samlingsplass med handel og håndverkere.

Hertugerne på Søbygård[rediger | rediger kilde]

Søbygård ble bygget i 1580 av hertug Hans den Yngre av Slesvig-Holsten-Sønderborg. Den har kun sjeldent vært benyttet som bolig av hertugene. Efter hertug Hans' død i 1622 arvet Hertug Christian gården. Han bodde dog for det meste på herregården Gråsten, vest for Gråsten Nor, når han var på Ærø. Da hertug Christian døde i 1633, oppsto det store problemer. Han hadde tre brødre og en fostersønn som alle var arveberettigede. Saken ble avgjort i Egernførde den 6. februar 1634. Ved loddtrekning ble Ærø delt i fire. Hertug Christians bror hertug Philip overtok Søbygård, men han besøkte aldri Ærø. Han skaffet dog mere jord til Søbygård, da han fikk tilført deler av Lebys jorder og Lebykobbel til gården.

Da hertug Philip døde i 1671 arvet hans yngste sønn, Bernhard, Søbygård. Han var dansk general. I 1675 bortforpaktet han gården i tre år. I 1676 døde han, og Søbygård gikk til hans eldste bror, August. August hadde også fått tildelt Nordborg på Als. Hans yngste sønn, Christian Carl, arvet i 1699 Søbygård, hvor han bodde i flere perioder. Christian Carl lot anlegge en allé gjennom skogen i Snorløkke. Han døde allerede i 1706 i Sønderborg. Da han ikke hadde noen sønner, gikk Søbygård til hans eldste bror Joachim Frederik af Nordborg. Han bortforpaktet umiddelbart Søbygård, og gården ble drevet av forpaktere frem til oppstykkingen i 1771.

Oppstykkingen av Søbygård[rediger | rediger kilde]

Alle herregårdene Hans den Yngre oppførte var nå kommet i kronens eie, og de ble nå oppløst. Søbygård ble solgt i 1772. På Søbygårds jorder oppsto flere bebyggelser som fikk navn etter Søbygårds marker. Landsbyene het Havrekobbel, Skelhaven, Stærmose, Snorløkke, Røndal, Langevrætte og Lebykobbel. Den første kjøper av selve Søbygård var amtsforvalter Christian Hansen. Han døde ti år senere, og hans enke giftet seg med Ove Fabricius. Da han døde i 1821 drev hans enke fra neste ekteskap gården videre.

I 1847 var det rundt 50 eiendommer på Søbygaards jorder, men kun 4 til 5 av dem var i gårdstørrelse – resten var små husmannsbruk.

Familien Fabricius måtte selge gården i 1876 på grunn av økonomiske problemer. Den ble solgt til Peter Eriksen Knudsen for 100 000 kroner. Familien drev gården til 1965, men hadde ikke ressurser til å restaurere hovedbygningen. Derfor søkte den en historisk interessert som kunne arbeide for å få Søbygård restaurert. I 1965 ble hovedbyningen utskilt og solgt til en museumsbestyrer. Landbruket forble i familien Knudsens eie, men ble forpaktet bort.

I 1991 kjøpte stiftelsen Den selvejende institution Søbygaard hovedbygningen med henblikk på restaurering. Et par år senere kjøpte den også de andre bygningene.

Nåtidens Søbygård[rediger | rediger kilde]

Søbygård ble fredet i 1978, fredningen ble utvidet i 1994[1], og omfatter nå syv bygninger samt omgivelsene. Selv om Søbygård har vært fredet i mange år, medførte manglende bruk og sviktende vedlikehold at bevaringen av slottet og driftsbygningene lenge var truet. Store restaureringer er siden gjennomført. Det er bygget en vindelbro over vollgraven, forvalterboligen og stensetningen rundt om hovedbygningen er restaurert, restaureringen av nordfløyen og vestfløyen er også ferdig og innsjøen og vollgraven er igjen fylt med vann slik det opprinnelig var.

2008 mottok Den selvejende institution Søbygaard 19 millioner kroner til restaureringen av nordfløyen av A.P. Møller og Hustru Chastine Mckinney Møllers Fond til Almene Formål. Den ble ødelagt i en storm i 1757.

Pågående prosjekter utføres i samarbeid mellom Ærø Kommune, Den Selvejende institution Søbygård, Skov- og Naturstyrelsen, Øhavsmuseet samt eksterne konsulenter og håndverkere. I dag blir Søbygaard brukt til utstillinger og konserter. I sommersesonen arrangeres Søbygaardkoncerterne, som er klassiske konserter. Avlsgårdens restaurerte sydfløy «Søbygaardsalen» brukes til konserter, fester og andre arrangementer. Salen er utsmykket med kirkemosaikker utført av kunstneren Sven Havsteen-Mikkelsen. Den kan også leies og er populær i forbindelse med bryllup og andre sammenkomster.

Støtteforeningen Søbygaards Venner ble opprettet i 1992 med formål å bevare Søbygaard og gi områdets fysiske rammer et kulturhistorisk innhold, i overensstemmelse med stedets og hele Ærøs historiske bakgrunn. Søbygaards Venner har en hjemmeside med dokumentasjon av restaureringen, oversikt over arrangementer og informasjon om herregårdens historie.

Eiere av Søbygård[rediger | rediger kilde]

Hertugene av Sønderborg eide Søbygård i flere generasjoner. Kongen overtok gården i 1722.

  • 15801622 Hertug Hans den yngre
  • 1622–1634 Hertug Christian
  • 1634–1671 Hertug Joachim Ernst
  • 1671–1676 Hertug Berhard
  • 1676–1699 Hertug August
  • 1699–1706 Hertug Christian Carl
  • 1706–1722 Hertug Joachim Frederik
  • 1722–1729 Frederik IV
  • 1729–1771 Prins Christian Carl
  • 1771–1784 Amtsfullmektig Christian Hansen
  • 1784–1821 Ove Fabricius
  • 1821–1849 Enkefru Anna Cathrine Fabricius
  • 1849–1875 Familien Barfoed
  • 1875–1890 Peter E. Knudsen
  • 1890–1901 Niels Knudsen
  • 1901–1925 P. C. Knudsen
  • 1925–1967 Kristen Knudsen
  • 1967–1991 Peter C. Knudsen
  • 1991– Den selveiende institusjonen Søbygaard

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fredningssag / Søbygård, Søbygårdsvej 2-4, Ærø fra Kulturstyrelsen (besøkt 14. oktober 2020)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]