Hans Georg av Slesvig-Holsten-Sønderborg
| Hans Georg av Slesvig-Holsten-Sønderborg | |||
|---|---|---|---|
 utsnitt av gravminne som viser Hans Georg med foldede hender. Foto: Mogadir | |||
| Født | 9. feb. 1594[1] Sønderborg | ||
| Død | 25. jan. 1613[1] (18 år) Tübingen | ||
| Far | Hans den yngre av Sønderborg[2] | ||
| Mor | Agnes Hedvig av Anhalt[2] | ||
| Søsken | Joachim Ernst av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn Anna Sabine av Slesvig-Holsten-Sønderborg Eleonora av Slesvig-Holsten-Sønderborg Eleonora Sophie av Slesvig-Holsten-Sønderborg | ||
| Gravlagt | Stiftskirche Tübingen | ||
Hans Georg (også: Johann Georg, født 9. februar 1594 i Sønderborg, død 25. januar 1613 i Tübingen) var en sønderborgsk hertug, brorsønn av kong Frederik II.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Hans Georg var sønn av hertug Hans den yngre i hans annet ekteskap med Agnes Hedvig av Anhalt.[3] I 1608 ble han sendt til Giessen for å studere, 1. januar året etter ble han rektor. I 1611 dro han videre til Tübingen for å studere ved Collegium illustre, et akademi for unge adelige. Her døde han 25. januar 1613. Den 11. februar samme år ble han bisatt i Thübingen stiftskirke sammen med de fyrstelige würtembergere.[4]
Gravminne[rediger | rediger kilde]
Gravminnet i sten viser Hans Georg liggende i full rustning med hjelmen ved sin side; på baksiden av hodegjerdet ses hertugenes våpen med den norske løve som hjelmtegn; selve monumentet bæres av fire løver med stiliserte økser i klørne. Innskriften lyder: Hic jacet qua parte condi potuit Joannes Georgius Dux Slesvici Holsatiae.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p576.htm#i5759, oppført som Johann Georg von Schleswig-Holstein-Sonderburg[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jensen, Jørgen Steen (1971). Hertug Hans den Yngre. Historisk Samfund for Als og Sundeved. s. 23.
- ^ Gude, Johann Christian (1788). Bericht von der Halbinsel Sundewitt (tysk).
- ^ Bericht der Vormaligen Schleswig-Holstein-Lauenburgischen Gesellschaft für die Sammlung und Erhaltung Vaterländischer Alterthümer (tysk). Maack. 1841.