Frederik av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Nordborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frederik av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Nordborg
Født26. november 1581[1][2]Rediger på Wikidata
SønderborgRediger på Wikidata
Død22. juli 1658[1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
NordborgRediger på Wikidata
Gravlagt Egen kirkeRediger på Wikidata
Ektefelle Juliane av Sachsen-Lauenborg, Eleonora av Anhalt-ZerbstRediger på Wikidata
Far Hans den yngre av SønderborgRediger på Wikidata
Mor Elisabeth av Braunschweig-GrubenhagenRediger på Wikidata
Søsken
Barn
6 oppføringer
Hans Bugislav av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Nordborg, Elisabeth Juliane av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Nordborg, Rudolf Frederik av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Nordborg, Christian August av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Nordborg, Dorothea Hedwig av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Nordborg, Luise Amöna av Slesvig-Holsten-Sønderborg-NordborgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse AristokratRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

Frederik av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Nordborg (tysk: Friedrich) født 26. november 1581, død 22. juli 1658) var en av de mange avdelte sønderborgske hertuger. Han var hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Nordborg fra 1624 til 1658.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Frederik var sønn av hertug Hans den yngre av Sønderborg og Elisabeth av Braunschweig-Grubenhagen, og oppkalt etter sin fetter Frederik II. Frem til 1597 ble han oppdratt ved det danske hoffet sammen med sine fettere. I 1603 var det på tale at han skulle giftes med en datter av den russiske tsaren, men til farens ergrelse ville han ikke vite av det. I 1615 fikk Christian IV overtalt ham til å gå inn i krigsvesenet, noe faren betalte utgiftene for. Ikke lenge etter stakk han dog av og søkte tilflukt hos søsteren Maria i hennes kloster i Itzehoe.[3]

Forholdet til faren var ikke det beste; mens hans 5 brødre hver fikk et fyrstedømme, ble Frederik avspist med et årlig deputat på 5000 riksdaler. Imidlertid var det bestemt, at han skulle arve den av brødrene som først kom til å dø uten livsarvinger. Det oppnådde han den 21. februar 1624 ved broren Hans Adolfs død, hvor han overtok Nordborg med Nørre Herred på Als og Ballegård i Sundeved. Rumohrsgaard måtte han dog avstå til broren Alexander. I 1633 arvet han etter broren ChristianÆrø gården Gråsten, som han kort etter solgte til broren Philip. Til tross for salget kunne det lille fyrstedømmet ikke bære utgiftene til hoffholdet, og det ble snart opparbeidet gjeld som hensto ubetalt.[4] Få år etter var en konkurs uunngåelig, og i 1669 inndro kongen lenet.

Frederik døde den 22. juli 1658 i Nordborg, og ble bisatt i Egen kirke. I 1808 ble hans kiste overført til Nordborg kirke.[5] Nordborg kirkebok vitner om mange heksebrenninger i hans tid.[6]

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Frederik var gift to ganger: Første gang den 1. august 1627 med Juliane av Sachsen-Lauenborg (d.1630). De fikk sønnen Hans Bugislav (1629–1679). Annen gang den 5. februar 1632 i Nordborg med Eleonora av Anhalt-Zerbst (d. 1681) som overlevde ektefellen og beholdt Østerholm som enkesete. De fikk sammen 5 barn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 17. okt. 2015, 1048744663
  2. ^ a b the peerage, 9. okt. 2017, Friedrich Herzog von Schleswig-Holstein-Sonderburg in Norburg, p11212.htm#i112120
  3. ^ Jensen, Jørgen Steen: Hertug Hans den Yngre, Historisk Samfund for Als og Sundeved, 1971, s. 22
  4. ^ Frederik, Hertug af Nørborg, Dansk biografisk Lexikon. Besøkt 16. august 2016
  5. ^ Nordborg Kirke, Danmarks Kirker, XX-XXIII, bind 4, 196, s. 150–51. Besøkt 16. august 2016
  6. ^ Frederik, hertug, Dansk Biografisk Leksikon. Besøkt 16. august 2016