Magnus av Øsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Magnus avbildet med bispehue og stav omgitt av de biskopelige våpen med årstallet 1562. Øverst ses med uret Den norske løve, Holstens nesleblad, Oldenborg/Delmenhorsts bjelker og kors, Revals to korslagte kors, Kurlands lam med korsfane (egentlig Piltens våpen), Øsels sinistervendte ørn, Stormarns svane og Slesvigs to løver.[1]

Prins Magnus eller Magnus av Øsel (født 26. august 1540Københavns slott, død 18. mars 1583 i Pilten), prins av Danmark-Norge, hertug av Holsten, fyrstbiskop av Øsel-Wiek, konge av Livland, nest eldste sønn av kong Christian III og dronning Dorothea av Sachsen-Lauenburg.[2]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Det vites ikke så mye annet om Magnus' barndom, enn at han to år gammel ble alvorlig syk og mistet synet på det ene øye. Hans lærere var hoffpredikantene Poul Noviomagus og Hans Bachmeister. 17 år gammel reiste Magnus og broren Frederik sammen med storesøster hertuginne Anna til Tyskland, hvor prinsene, som skikk var, skulle utdannes ved et fremmed hoff. Her kastet han seg ut i det muntre liv, og stiftet gjeld når hans egne midler ikke strakk til.[3] I 1559 vendte han tilbake til Danmark, for å delta i broren Frederiks kroning.

Besittelser i Baltikum[rediger | rediger kilde]

Magnus' portrett og fyrstbiskoplige våpen i en annen rekkefølge enn ovenfor. Som hjelmtegn ses Den norske løve. I hjerteskjoldet Oldenborgernes bjelker.

I 1560 kjøpte kong Frederik II av Danmark-Norge Øsel-Wiek bispedømme, fra den siste fyrstbiskop Johan von Munchhausen, og underla seg dermed Arensborg slott. Besittelsene ble gitt som apanasje til Magnus – som ellers bar tittelen hertug av Holsten – mot at han avsto sine rettigheter i hertugdømmene.[4] Danmark overdro Wiek til Polen mot livlandske besittelser på Øsel.

Forholdene i Livland var rotete. Området var delt i:

  1. områder under Den tyske orden,
  2. Riga erkebispedømme,
  3. Øsel-Wiek bispedømme,
  4. Dorpat bispedømme,
  5. Reval bispedømme,
  6. Kurland bispedømme.

Den tyske ordensstaten var i oppløsning og under press fra svensk og russisk side. Det var derfor en usikker fremtid som ventet Magnus. I starten virket han som en samlende skikkelse i området, og fikk blant annet støtte av ordensmesteren Kettlers tilhengere. Snart var han herre over stiftene Øsel, Reval og Kurland. Men så i 1561 gikk Ordensstaten helt i oppløsning, russere og svensker veltet inn, og Magnus forvaltningsområde ble innskrenket til Øsel. I praksis ble han satt under administrasjon av sin bror kongen.

Planer om giftermål[rediger | rediger kilde]

Ruiner etter biskopsborgen i Pilten

Enkedronning Dorothea forsøkte å endre Magnus' uansvarlige og utsvevende livsførsel ved å arrangere ekteskap for ham. Kandidatene var blant andre en av Gustav Vasas døtre samt Anna og Katarina Jagellonica – søstre til den polske konge.[5] Han giftet seg dog først etter morens død – i 1573 i Novgorod med den russiske tsars niese, prinsesse Marie Vladimirovna av Staritsa.[6] Med ekteskapet håpet han på støtte og militær hjelp fra Ivan IV av Russland, som i 1573 kronet ham i Moskva til konge av Livland.[1]

Magnus ble til sist tvunget til å flykte til Polen, hvor han i 1578 ga avkall på de få besittelser han hadde igjen. Deretter levde han som den polske kongens lensmann i Pilten i Kurland – hvor hans datter Eudoxia ble døpt i 1561 – til sin død den 18. mars 1583, kun 43 år gammel. Enken Marie dro deretter tilbake til Russland hvor hun gikk i kloster sammen med datteren. Magnus lik ble begravet i slottskirken i Pilten. 79 år senere ble det returnert til Danmark, og gjenbegravet i Roskilde domkirke.[7]

Danske lensmenn på Øsel[rediger | rediger kilde]

  • Heinrich Wulf 5 Mar 1562 – 1567
  • Christoffer Valkendorf 1563–1567
  • Klaus von Ungern zu Dalby May 1573 – Aug 1576
  • Johann von Mentz 2 Sep 1576 – 1584
  • Mathias Budde 1584 – 1587
  • Claus Maltesen Sehested 2 Feb 1599 – 1612
  • Niels Mogensen Krag (Nils Kraggen) 1612 – 1615
  • Jakob Wacke 1615 – 1635
  • Anders Bille 1635 – 1643
  • Ebbe Ulfeldt 1643 – 1645

Ved freden i Brømsebro i 1645 ble Øsel svensk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bartholdy, Niels. G.: Oldenburgske fyrstbiskopper – underhold med heraldiske konsekvenser, i Heraldisk Tidsskrift, hefte 109, 2014
  2. ^ Magnus, Herzog von Schleswig-Holstein, deutsche-biographie.de
  3. ^ Jensen, Vivi: Dorothea. Guds vilje – og dronningens, Gads Forlag, 2007
  4. ^ Grinder-Hansen,Poul: Frederik 2. Danmarks renæssancekonge, Gydendal, 2013
  5. ^ Jensen, Vivi: Dorothea. Guds vilje – og dronningens, Gads Forlag, 2007
  6. ^ Magnus (König von Livland), Allgemine Deutsche Biographie
  7. ^ Magnus af Lifland, Dansk biografisk Lexikon