Hans Gulbranson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Gulbranson
Christian Olsen - Portrett av grosserer Hans Gulbranson - Oslo Museum - OMu.k00077.jpg
Hans Gulbranson malt av Christian Olsen.
Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum
Født6. desember 1787
Modum
Død17. juli 1868 (80 år)
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Barn Carl August Gulbranson
Beskjeftigelse Kjøpmann, forretningsdrivende, disponent, partner
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Selskab (1848–)

Hans Gulbranson (født 6. desember 1787 på gården Ødegård i Modum, død 17. juli 1868) var en norsk kjøpmann, grosserer, forretningsmann, investor, skipsreder og skogeier.

Han var bondesønn født i små kår på Modum, og startet som visergutt for en kjøpmann i Drammen ved navn Holter. Han ble senere ansatt som handelsbetjent hos kjøpmann Glückstad i Christiania på hjørnet av Torvet og Storgaten, senere i Karl Johans gate 14. Han arbeidet seg opp til associé og ved Glückstads død i 1818 overtok han forretningen. Han tok borgerskap i Kristiania og opparbeidet seg en større formue.

I 1832 overtok Gulbranson festekontrakten for en 50 måls gårdseiendom langs Frognerkilen. Gården bestod av en stor toetasjers bygning med valmet tak, frittliggende, med stor have , samt to sidebygninger. Eiendommen fikk navnet «Nøisomhed», men ble etter hvert kjent som «Gulbransons løkke». På 1800-tallet lå villaen fritt i landskapet uten noen nære naboer og med utsikt over Frognerkilen til Oscarshall. I 1881 kjøpte sønnen, godseier Carl August Gulbranson eiendommen av Frogner Hovedgårds eier for 4 000 speciedaler.

Under den store bybrannen i 1858 brant Karl Johans gate 14 (Adressen for gården var den gang Kirkegaten 27), og Gulbranson lot bygge sin nye, flotte og staselige, to-etasjes murgård, som ble ferdig i 1860 (det senere Post- og Telegrafverket)[1]. Bygningen er tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan i «louvre stil».

Hans Gulbranson inngikk ekteskap med Maren Birgitte Sparre fra Strømsø i Drammen (1796–1828) den 5. november 1818 og med Helene Andersdatter (1799–1855) den 5. april 1833.

Hans datter Claudine Birgitte Gulbranson (1823-1852) giftet seg i 1847 seg med ordfører og industrimannen Jørgen Meinich. Datteren Regine Amalie Gulbranson (født 1.januar 1830, død 1. april 1876) giftet seg i 1854 med Høyesterettsdommer, Peter Vogt Ottesen.

Gulbranson var med i interessentskapet som stiftet Nydalens Compagnie[2] i 1845. Han var disponent i de første 13 årene etter at Compagniet kom i drift i 1847. Gulbranson var formann i styret fra etableringen av selskapet og frem til sin død i 1868.[3]

Han var med på å stifte Den norske Creditbank og var disponent for banken fra 1845 til 1858. Han satt deretter i styret fra 1857 til sin død i 1868.

Sammen med Westye Egeberg og Thorvald Meyer dannet Gulbranson Direksjonen for Tømmerhandelen i Christiania i 1846.

I 1846 ble Hans Gulbranson medlem av Børs-og Handelskomiteen. Han gikk av i 1864 og hadde da sittet i komiteen uavbrutt i 18 år.[4]

I 1848 ble han medlem av Det Norske Selskab.[5]

I 1857 var Hans Gulbranson var blant initiativtagerne til etableringen av Christiania Handelsstands Comittee, der han også var del av komiteens 9 medlemmer. Han ble samme år medlem av komiteens styre.[6]


Hans Gulbranson ligger gravlagt på Vår Frelsers Gravlund, Øst

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geir Tandberg Steigan (2002). «Watt gården». Kilder: Kristiania i Sentrum Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø Oslo byleksikon 1938. Besøkt 9.5.2019. «Denne bygningen fikk i 1866 adressen Karl Johans gate14, og tjente som bolig for familien Gulbranson og flere leieboere.» 
  2. ^ «Norsk Industri». A.M.Hanches Forlag. 1897. Besøkt 29.5.2019. 
  3. ^ Nydalens Compagnie 100 år: 1845–1945. Thau Reklamebyrå. 1945. s. 47. 
  4. ^ Eivind Thon, Reidar Due (1919). Christiania Børs 1819-1919. Christiania: Børs og Handelskomiteeen. s. 71/79. «De øvrige medlemmer av den første Børs-og Handelskomitee» 
  5. ^ Norske selskab: medlemmer 1818–1878. Oslo. 1938. s. 14. 
  6. ^ Reidar Due (1903). Kristiania Børs. Kristiania: Børs-og Handelskomiteen. s. 107. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911 side 143 digital utgave
  • Nydalens Compagnie fra Norsk museumsnettverk for industrihistorie