Grossisthandel
Grossisthandel er handel som ivaretar funksjoner som er nødvendige for vareflyten mellom produsenter og importører på den ene siden og detaljister og andre aktører på bedrifts- eller institusjonsmarkedet på den andre.[1] Uttrykket grossist henger sammen med det gamle tallbegrepet gross, som beskriver tolv dusin, det vil si 144 enheter.
Grossisten tok inn varer i større partier og fordelte til detaljistene som i sin tur solgte til kunder som bare skulle ha få enheter av gangen.
Grossisten er et mellomledd som kan dekke administrative, økonomiske og tekniske logistikkfunksjoner:
- Innkjøpsfunksjon
- Sortimentsfunksjon
- Lagerfunksjon
- Salgsfunksjon
- Transportfunksjon
- Kredittfunksjon
- Servicefunksjon – informasjons- og dokumentflyt
En som driver grossisthandel blir også betegnet som «grosserer», særlig i eldre språkbruk; forskjellen på ordene er at «grosserer» betegner en person og historisk ofte ble brukt som tittel, mens «grossist» betegner selve virksomheten. Slik næringsvirksomhet kan drives som enkeltmannsforetak eller i aksjeselskap som er det mest vanlige.
Ifølge De forente nasjoners statistikkavdeling er grossist (engros)-virksomhet videresalg (salg uten bearbeiding) av nye eller brukte varer til detaljister og industrielle, kommersielle, institusjonelle eller profesjonelle brukere, eller til andre grossister. Det kan også innebære å opptre som en agent eller megler for kjøp eller salg av varer for slike personer eller selskaper. Grossister er ofte involvert i innhenting, sortering og gradering av varer i store partier, som deretter brytes opp, ompakkes og redistribueres i mindre partier.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ WTO – World Trade Organization
- ^ «UNSTATS - United Nations Statistics Division». Arkivert fra originalen 21. mars 2018. Besøkt 20. oktober 2007.