Hanne Nabintu Herland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hanne Nabintu Herland
Hanne Nabintu Herland DSC4308.jpg
Hanne Nabintu Herland, 2008
Født 27. oktober 1966 (50 år)
Kivu i Zaïre
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Utdannelse Religionshistoriker
Yrke Debattant, forfatter og foredragsholder
Nasjonalitet Norsk

Hanne Stine Nabintu Herland-Iversen[1] (født 1966 i Kivu i Zaïre, tidligere Hanne Nabintu Kristiansen) er en norsk debattant, forfatter og foredragsholder. Hun er utdannet religionshistoriker, og har et kristenkonservativt samfunnssyn.[2][3] Siden midten av 2000-tallet har hun kritisert fenomener som kulturradikalisme, multikulturalisme,[4] normoppløsning, egoisme, hedonisme,[5] sekularisering og politisk korrekthet. Hun er kritisk til vestlig deltagelse i kriger i Midtøsten.[6][7]

Herland har gitt ut flere debattbøker, blant annet Alarm! Tanker om en kultur i krise (2010)[8] og Respekt (2012)[9].

Familiebakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Hanne Nabintu Herland ble født i Zaïre, nå Den demokratiske republikken Kongo. Foreldrene flyttet fra Norge til Afrika i 1960-årene for å jobbe for UNESCO. Det var en venn av foreldrene, høvdingen for Shi-stammen i Kongo, som gav henne navnet Nabintu da hun ble født. Hun vokste opp på internatskole i Kongo fra 7-årsalderen, senere i Kenya og Rwanda. Som 19-åring flyttet hun til Norge. Herland snakker norsk, engelsk, fransk og swahili flytende.[10][11]

Herland har mastergrad i religionshistorie fra Universitetet i Oslo fra 2005. Mastergradsoppgaven omhandlet Quadi-domstolens betydning for islamisering i Kenya.[12]

Debattant og forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Hanne Nabintu Herland utgav sin første bok som 11-åring, etter at familien måtte tilbringe tre måneder i jungelen i Afrika etter en flystyrt.[13] I 2006 var hun medforfatter av debattboken Den norske stønadskulturen, hvor hun hevdet at Norge er et stønadsorientert samfunn som har gitt arbeidssøkende innvandrere stønader istedenfor å gi dem et konstruktivt arbeid.[14] Hun har siden gjentatt sin tese om at passivisering av innvandrere er en form for nedlatenhet og rasisme.[15][16]

I 2007 vakte hun oppsikt i norsk offentlig debatt med kronikkene «Vestlige kvinners nederlag» og «Rasismen mot hvite» i Aftenposten. Hun mente at feminismen og den seksuelle frigjøringen hadde redusert kvinner til seksuelle objekter i den vestlige kulturen.[17] Hun har siden brukt feminismen som forklaring på endel norske menns ekteskap med eksempelvis russiske og thailandske kvinner.[18][19][20] I sin andre kronikk hevdet Herland «den rasismen det er aller mest av i Norge,» er «nådeløs hakking på enhver med hvit hud».[21]

I 2010 utgav hun debattboken Alarm! Tanker om en kultur i krise, hvor hun hevder at europeere er i ferd med å «begå kulturelt selvmord». Hun beskriver fenomener som selvrealisering, egoisme og seksuell frigjøring som alvorlige og selvdestruktive.[22] Hun mener at sekstiåtterne har motarbeidet grensesetting i skolen, og at samfunnsutviklingen har ført til at politiet mister sin autoritet, at kirken mister sin autonomi, og at offentligheten preges av kulturradikal sensur. Anklagen om sensur ble senere trukket frem samme år, da et filmet foredrag av Herland ble fjernet fra Norsk Misjons Bistandsnemnds nettsider, med henvisning til at Herland hadde vært «unyansert».[23]

I 2011 hevdet Hanne Nabintu Herland i en kronikk i Vårt Land at Norge er «Vestens mest antisemittiske land.»[24]

I 2012 utgav hun boken Respekt, der hun diskuterer det hun mener er norsk snillisme, rasisme mot hvite, middelmådighet, jantelov og mangel på respekt for tradisjonell, norsk kultur. Hun hevder at Norge befinner seg i en «borgerkrig»[25] og at sekstiåtterne «smadret»[26] vår egen kultur, «egget til splid mellom far og mor, barn og foreldre, lærer og elev, mann og kvinne», og «nedtonet tradisjonelle autoriteter som politi, lærer og prest, infiltrert samfunnsforskning, skoleverket, forlagsvirksomhet og andre institusjoner».[27] Denne indoktrineringen i Norge skjer ifølge Herland «ironisk nok etter omtrent de samme propagandametodene som tyskerne brukte i forkant av og under krigen».[28] Hun skriver videre at nordmenn lever i «en konstant krigssituasjon», en krig som foregår i byråkratiet, på arbeidsplassene og i familiene.[29] Hun skriver også om sin gudstro og om sitt kultursjokk ved å komme til Norge etter oppveksten i Afrika. Kritikk har i det vesentlige handlet om generalisering, karakteristikker og anekdotisk bevisføring.[30][31]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Hanne Nabintu Herland ble tildelt Emmausprisen i 2010 for beste bok for voksne som «på en fremragende måte formidler og aktualiserer kristen tro og kristne verdier» for Alarm! Tanker om en kultur i krise.[32]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Herland, Hanne Nabintu (2005). The task of reviving islam: Qadi-domstolens betydning for islamiseringen i Kenya (Masteroppgave). Universitetet i Oslo. 
  • Herland, Hanne Nabintu (2010). Alarm! Tanker om en kultur i krise. Oslo: Luther forlag. ISBN 978-82-531-4611-9. 
  • Herland, Hanne Nabintu (2011). «Moderne konservative verdier». I Bjarte Ystebø. Oslo Symposium 2011. ISBN 978-82-998708-0-1. 
  • Herland, Hanne Nabintu (2012). Respekt. Oslo: Orfeus Publishing. ISBN 978-82-93140-07-8. 
  • Herland, Hanne Nabintu (red.) (2013). Ny vind over Norge. 16 artikler om ansvar og frihet. Oslo: Dreyer forlag. ISBN 82-8265-084-6. 
  • Herland, Hanne Nabintu (forord[33]); Roberts, Gregory David (forfatter);Nerdrum, Odd Nerdrum (kunstner) (2013). Odd Nerdrum: Crime and Refuge. N Press. s. 456. ISBN 978-8299797818.  ref stripemarkør i |forfatter= på plass 31 (hjelp)
  • Kristiansen, Hanne Nabintu (1980). Lys over landsbyen. Oslo: Filadelfiaforlaget. ISBN 82-534-0508-1. 
  • Kristiansen, Hanne Nabintu (1985). Det siste våpenet. Tenår-ringen. Oslo: Filadelfiaforlaget. ISBN 82-534-0684-3. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Døving, Cora Alexa og Kraft, Siv Ellen (2013). Religion i pressen. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-15-02169-7. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hanne Stine Nabintu Herland-Iversen». proff.no. Arkivert fra originalen 2014-01-14. Besøkt 7. januar 2014. «Hanne Stine Nabintu Herland-Iversen Kvinne, født 1966» 
  2. ^ Døving, 2013, side X
  3. ^ Opedal, Hallgeir (18. februar 2012). «Hennes Afrika». Dagbladet: 38–41.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  4. ^ Døving, Cora Alexa (2009). «Kampen om en ‘mislykket integrering’». Samtiden (4): 68–78. 
  5. ^ Nyeng, Frode (2010). «Hedonisme som livstolkning – og dens støtte til en teorikritisk filosofi». Norsk filosofisk tidsskrift. 45 (1): 55–70. 
  6. ^ http://www.dagbladet.no/2014/12/02/kultur/meninger/usa/hanne_nabintu_herland/debatt/36517944/
  7. ^ https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Kronikk-USA-begar-overgrep-i-Midtosten-78313b.html
  8. ^ Herland, 2010
  9. ^ Herland, 2012
  10. ^ Nord, Bjørn Asle (18. april 2009). «Rebell i offentlig debatt». Bergens Tidende: 20. 
  11. ^ Gonsholt, Simen V. (18. juli 2009). «Salmer fra kjøkkenet». Dagbladet. Arkivert fra originalen 2014-01-14. Besøkt 7. januar 2014. 
  12. ^ Herland, Hanne Nabintu (2005). The task of reviving islam: Qadi-domstolens betydning for islamiseringen i Kenya (Masteroppgave). Universitetet i Oslo. 
  13. ^ Hellesøy, Cathrine (20. februar 2010). «- Norge er i en moralsk krise». Aftenposten (morgen utg.): 8.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  14. ^ «Norge et knallhardt rasesamfunn». Aftenposten. NTB. 7. november 2006. Besøkt 7. januar 2014. 
  15. ^ Nipen, Kjersti (15. februar 2012). «– Det er rasisme å synes synd på mørkhudede». Aftenposten. 
  16. ^ Herland, Hanne Nabintu (14. juni 2012). «Det myke tyranniet». Klassekampen. 
  17. ^ Herland, Hanne Nabintu (8. mars 2007). «Vestlige kvinners nederlag». Aftenposten. Besøkt 7. januar 2014. 
  18. ^ Lundemo, Trygve (11. juni 2009). «Svovelpredikant hos KrF». Adresseavisen. Besøkt 7. januar 2014. 
  19. ^ Fiske, Rolf (11. juni 2009). «– Forstår at norske menn vil ha thailandske koner». Dagbladet. Besøkt 7. januar 2014. 
  20. ^ Rasch, Jonas Sverrisson (8. mars 2010). «- I dag bør vi slå av TV-en og gi ham en seksuell overraskelse». Dagbladet. Besøkt 7. januar 2014. 
  21. ^ Herland, Hanne Nabintu (15. september 2007). «Rasismen mot hvite». Aftenposten. Besøkt 7. januar 2014. 
  22. ^ «En opprører slår til mot 68-ere». TV 2. 2. mars 2010. Besøkt 7. januar 2014. 
  23. ^ Thorenfeldt, Gunnar og Flydal, Eiliv Frich (9. oktober 2010). «- Jeg blir jaget som et dyr til gasskammeret». Dagbladet. Besøkt 7. januar 2014. 
  24. ^ Herland, Hanne Nabintu (26. mai 2011). «Norge – Vestens mest antisemittiske land». Vårt Land: 24.  linjeskift-tegn i |tittel= på plass 21 (hjelp)
  25. ^ Herland, 2012, side 92
  26. ^ Herland, 2012, side 29
  27. ^ Herland, 2012, side 29
  28. ^ Herland, 2012, side 55-56
  29. ^ Herland, 2012, side 92
  30. ^ Åmås, Knut Olav (15. februar 2012). «En udannet dannelsesprofet». Aftenposten. Besøkt 7. januar 2014. 
  31. ^ Hobbelstad, Inger Merete (19. februar 2012). «Kampen om spaltene». Dagbladet. Besøkt 7. januar 2014. 
  32. ^ Raymon Haslien (27. november 2010). «Emmausprisen: Bok om TX Vikings». DagenMagazinet. s. 4. 
  33. ^ Fjellberg, Anders (24. mars 2013). «- De har overtatt plassen Jens Bjørneboe hadde – Odd Nerdrum hyller Nina Karin Monsen og Hanne Nabintu Herland. Sistnevnte skriver forordet i Nerdrums nye bok.». Dagbladet. Arkivert fra originalen 2014-01-17. Besøkt 17. januar 2014. «sier Hanne Nabintu Herland til Dagbladet. […] Religionshistorikeren og samfunnsdebattanten skriver forordet i Odd Nerdrums kommende bok, «Crime and Refuge»» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]