Islamisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tidlig muslimsk ekspansjon

██ Ekspansjon under Muhammad, 622–632/A.H. 1-11

██ Ekspansjon under Rashidunkalifatet, 632–661/A.H. 11-40

██ Ekspansjon under Umajjadene, 661–750/A.H. 40-129

Islamisering innebærer at islam eller politisk islamisme får større betydning, særlig i et bestemt område, et land eller en befolkningsgruppe.[1]

Begrepet betegner i akademisk sammenheng at islam som religion får økt innflytelse, for eksempel i tsjetsjensk separatisme eller i nytt lovverk med utgangspunkt i islamsk tradisjon eller teologi i land som Pakistan og Iran.[1] Det har også blitt brukt i historieforskningen om spredning av islam til nye områder, som under Umayyad-dynastiet i tidlig islamsk historie, eller om Det ottomanske rikets framvekst.[1]

Islamisering i nyere tid[rediger | rediger kilde]

«Islamisering» har i nyere tid blitt brukt som politisk slagord blant særlig islamofobe, høyreekstreme og generelt innvandringskritiske grupper i Vesten. Bildet viser sympatisører av den anti-islamske foreningen Stop Islamiseringen af Danmark (SIAD) i Aalborg våren 2008. Som Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) er også SIAD knyttet til paraplyorganisasjonen Stop Islamisation of Europe (SIOE).

I nyere tid har begrepet blitt benyttet av populistiske partier og bevegelser på høyresiden for å beskrive det som hevdes å være islams økende dominans i det norske samfunnet.[2] Islamisering er også brukt i sammenheng med konspirasjonsteorien om en målsetning om å infiltrere og overta Vesten ideologisk med religionen islam, også kalt Eurabia.[3][1] Denne konspirasjonsteorien er ikke det samme som utbredelse av islam i Europa grunnet innvandring fra muslimske land.[4]

Snikislamisering[rediger | rediger kilde]

I 2009 brukte Fremskrittspartiets leder Siv Jensen uttrykket «snikislamisering» under en tale angående debatten om hjiab skulle bli en del av norsk politiuniform og om Oslo skulle få en egen muslimsk skole.[5].[6][7] «Snikislamisering» er blitt et omstridt uttrykk som har ført til debatt. Fremskrittspartiet har blitt kritisert for å skape innvandringskritiske holdninger. Islamisering ble på nytt et tema i norske medier etter at den norske kronprinsen besøkte en norsk moske der flere av de kvinnelige muslimene ikke ville håndhilse på ham, under begrunnelsen om at håndhilsing på det motsatte kjønn ikke er i henhold til muslimske verdier. Dette førte til en diskusjon om betydningen av håndtrykk i det norske samfunnet.[8][9] Siv Jensen mener å ikke håndhilse er et eksempel på særkrav som gis muslimer og en form for snikislamisering.[10] Statsminister Erna Solberg uttalte i 2019 at snikislamisering er et uheldig begrep og beskriver ikke virkeligheten i Norge.[11] Venstres leder Trine Skei Grande uttalte at Siv Jensen burde slutte å bruke begrepet snikislamisering.[12] Kjell Ingolf Ropstad var enig med Grande.[13] Dagsavisen skrev i september 2019 at snikislamisering er en sentral forestilling i en konspirasjonsteori om at venstresiden og elitegrupper i vestlige land driver hemmelig samarbeid med muslimske krefter.[14] Stavanger Aftenblad skrev i september 2019 at uttrykket er brun skremselspropaganda.[15] Frps Ketil Solvik-Olsen er todelt om uttrykket mener det kan brukes i riktig kontekst.[16][trenger bedre kilde] Imam Senaid Kobilica mener Siv Jensen kom med utspillet for å skåre politisk poeng rett før valget i 2019.[17]

Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim definerer snikislamisering som «tilpassing til særkrav som kommer fra noen få muslimer,» og som fører til en dreining og gradvis tilpasning til uønskede «skikker basert på et kvinneundertrykkende syn». Kjønnsdelt svømmeundervisning blir trukket frem som et eksempel, og Engen-Helgheim mener at utviklingen blir støttet av politikere på venstresiden.[18] Han uttalte i september 2019 at snikislamisering dreier seg om ytterliggående grupper og ikke det store flertallet av muslimer.[17] Professor Torkel Brekke mener snikislamisering ikke er mulig i et sekularisert samfunn som Norge.[19]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Strømmen, Øyvind (6. juni 2012): «Islamisering» i Store norske leksikon, hentet 14. januar 2015 fra https://snl.no/islamisering
  2. ^ Karlsen, Rita (18.09.2019). «SSB med anslag på antallet muslimer i Norge». Human Rights Service. 
  3. ^ NRK (21. februar 2009). «- Snik-islamisering av Norge». NRK. Besøkt 19. september 2019. 
  4. ^ Strømmen, Øyvind (26. februar 2016). «Eurabia». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 26. september 2019. 
  5. ^ Mellingsæter, Hanne (27.09.2019). «Sier ja til muslimsk skole i Oslo». Aftenposten. 
  6. ^ Krekling, David Vojislav (18.09.2019). «Siv Jensen om snikislamisering: – Nå synes jeg du tuller». NRK. «For 10 år siden innførte Jensen uttrykket «snikislamisering» i en tale. Nå har debatten blusset opp igjen.» 
  7. ^ NTB (29.09.2019). «Siv Jensen advarer mot snikislamisering». Dagbladet. «Vi vil ikke tillate særkrav for noen enkeltgrupper, slo hun fast i sin tale til landsstyret i dag.» 
  8. ^ NTB. «Bildet av Zeliha Acar som nekter å håndhilse på kronprinsen, skaper et feil inntrykk av muslimer flest, ifølge to muslimske samfunnsdebattanter.». Besøkt 18.09.2019. 
  9. ^ Rossholt, Helene H. (18.09.2019). «Derfor ville hun ikke håndhilse». Dagbladet. 
  10. ^ «Dette er snikislamisering». www.vg.no. 2. september 2019. Besøkt 26. september 2019. «Godtar vi at personer nekter å håndhilse på det motsatte kjønn, godtar vi religiøse særkrav. Det er snikislamisering.» 
  11. ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/LAqRRx/erna-smeller-til-frp-siv-om-snikislamisering-finnes-ikke-i-vaart-samfunn
  12. ^ «Forutsetter at Siv Jensen slutter å bruke «snikislamisering»». TV 2. 18. september 2019. Besøkt 26. september 2019. «Trine Skei Grande håper alle regjeringspartiene nå slutter og angripe hverandre, og sier hun forutsetter at Frp-leder Siv Jensen stopper å bruke ordet snikislamisering.» 
  13. ^ Rønning, Mats (20. september 2019). «- Snikislamisering finnes ikke». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. september 2019. «- Snikislamisering er et dårlig ord. Det finnes ikke i Norge. Det er sunt og bra med kritikk av religion og kultur i et samfunn, men snikislamisering er ikke religionskritikk, sa Ropstad da han fredag talte til KrFs landsstyre på Økern i Oslo.» 
  14. ^ ««Snikislamisering er ikke en artig eller frekk betegnelse. Det er en farlig konspirasjonsteori»». www.dagsavisen.no (norsk). 17. september 2019. Besøkt 26. september 2019. ««Snikislamisering» er ikke en litt artig eller frekk betegnelse på at muslimske skikker dukker opp her og der, enten det er manglende håndhilsing, halalkjøtt på Rema eller hijaber på bussen. «Snikislamisering» er et kjernebegrep i en farlig konspirasjonsteori som har inspirert flere terrorister, inkludert han som sto bak 22. juli-angrepet i Oslo og på Utøya. Snikislamisering er ideen om at venstresiden og en ikke nærmere angitt «elite» i europeiske land står i hemmelig ledtog med arabiske og muslimske krefter.» 
  15. ^ S; Debattredaktør, elson (24. september 2019). «Jo, dette er brunt i kantane, Frp». Aftenbladet (norsk). Besøkt 26. september 2019. «For ordet «snikislamisering» har kraft i seg til å ta stemma frå ein heil minoritet. Fordi det mistenkeleggjer. Det stiller spørsmål ved motiv og agenda, det hintar om å villa snika seg inn på resten av oss bak vår rygg, skikk for skikk, bit for bit. Til og med i opne og alt anna enn stillteiande diskusjonar, som den om handhelsing, meiner finansministeren at det er snikislamisering som går føre seg.» 
  16. ^ Mistereggen, Rebecca (27.09.2019). «Ketil Solvik Olsen markerer distanse til begrepet snikislamisering – men forsvarer Frp-Siv». Resett. «I den konteksten som Siv brukte begrepet for noen år siden, var det helt riktig. Da handlet det om at noen ville fjerne bilder av gris på eldrehjemmet.» 
  17. ^ a b Suvatne, Jørgen Gilbrant Steinar Solås (19. september 2019). «- Siv Jensen ofrer oss muslimer». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. september 2019. «Det er likevel helt riktig at muslimer flest aldri har tenkt tanken på å ta over landet eller innføre sharia. Slike konspirasjonsteorier har heller aldri Frp snakket om. Men det finnes åpenbart noen ytterliggående krefter som har det som mål, akkurat som det finnes ytterliggående høyreekstreme. Å fornekte dette er tullete, sier Helgheim til Dagbladet.» 
  18. ^ Solveig Ruud (20. september 2019). «Jon Engen-Helgheim: Det er god grunn til å bruke begrepet «snikislamisering».». Aftenposten. Besøkt 20. september 2019. «Han definerte det som «tilpassing til særkrav som kommer fra noen få muslimer,» og som fører til en dreining og gradvis tilpasning til uønskede «skikker basert på et kvinneundertrykkende syn». Han trekker frem kjønnsdelt svømmeundervisning som et eksempel. Ifølge Helgheim blir en slik utvikling heiet på av politikere på venstresiden.» 
  19. ^ Torkel Brekke (22. september 2019). «Snikislamisering er ikke mulig i et sekularisert samfunn». Aftenposten. Besøkt 26. september 2019. «Vårt politiske system, våre domstoler, våre institusjoner for forskning og utdanning, er helt uavhengige av den religiøse sektoren, og slik vil det fortsette å være. Vi lever med andre ord i et sterkt sekularisert samfunn. Den eneste religiøse institusjon som kan tenkes å ha litt innflytelse over andre viktige samfunnssfærer, er Den norske kirke.»